Hvorfor tar ikke fylkespolitikere fagkunnskap på alvor?

Hva er poenget med en fylkeskommune med fagfolk, dersom fylkeskommunens egne politikere setter faglige vurderinger til side uten tydelige begrunnelser, spør Torgrim Landsverk og Fortidsminneforeningen.

Av Torgrim Landsverk

Hva er poenget med en fylkeskommune med fagfolk, dersom fylkeskommunens egne politikere setter faglige vurderinger til side uten tydelige begrunnelser, spør Torgrim Landsverk og Fortidsminneforeningen.

Av Torgrim Landsverk
Torgrim Landsverk

Torgrim Landsverk er styremedlem og utvalgsleder i Fortidsminneforeningen, Agder avdeling, og skriver på vegne av foreningen.

Foto: Fortidsminneforeningen, Aust Agder Lokallag
>

Dette handler om tillit, rettssikkerhet og hvilken verdi vi tillegger fagkunnskap i offentlig forvaltning. Det handler også om å bevare fylkeskommunens rolle som regional veileder, slik at kommunene står bedre rustet til å ta sitt eget lovpålagte ansvar.

Grimstad kommune illustrerer problemstillingen. Fylkeskommunens administrasjon har gjennom flere år oppfordret kommunen til å utarbeide en egen kulturminneplan og sikre kulturarven gjennom kommunale planer, uten at dette har ført fram.

I saksframlegget til den reviderte kommuneplanens arealdel innstilte fylkeskommunedirektøren på innsigelse mot utbygging ved friluftsområdene Enge og Grefstadvika. Disse ble ikke vedtatt, uten begrunnelse.

Videre hadde fylkeskommunedirektøren sterke anbefalinger rundt blant annet behovet for tydeligere planbestemmelser og hensynssoner for bevaring av kulturmiljø. Det ble anbefalt tre differensierte hensynssoner for Grimstad sentrum, uthavnene og flere andre historiske miljøer.

Administrasjonen advarte også mot at bestemmelser om estetikk, fortetting og veiinngrep kunne svekke ivaretakelsen av eksisterende bebyggelse, historiske gateløp og kulturmiljøer.

Etter politisk behandling ble de sterke faglige anbefalingene om at kommunen skulle «følge opp» disse forholdene, endret til at kommunen bare bes om å «vurdere» dem, uten begrunnelse.

Hvordan sikrer vi at faglige vurderinger blir synlige, grundig behandlet og tillagt reell vekt i den politiske prosessen?

>

Fag og politikk har ulike roller

Fagfolk skal dokumentere verdier, vurdere konsekvenser og gi råd på grunnlag av kunnskap og regelverk. Politikere skal foreta prioriteringer innenfor lovens rammer og kan komme til andre konklusjoner enn fagadministrasjonen. Det er en del av det politiske ansvaret.

Problemet oppstår når sterke faglige anbefalinger fravikes uten åpne, saklige og etterprøvbare begrunnelser. Det gjelder også når fylkespolitikerne velger å ikke fremme innsigelser som fagadministrasjonen anbefaler.

Uten forståelige begrunnelser risikerer fagarbeidet å miste sin betydning, og fylkeskommunens rolle som regional fagmyndighet og institusjon undergraves.

Sterkere faglig støtte gir større lokalt handlingsrom

Fylkeskommunens veiledningsrolle fritar ikke kommunene for eget ansvar. Kommunene skal ivareta kulturmiljøverdier i planleggingen, mens fylkeskommunen skal bidra med kunnskap, veiledning og regional samordning.

Grimstad mangler en samlet og systematisk oppfølging av kunnskapen om kommunens kulturmiljøverdier. Kommunen trenger et slikt kunnskapsgrunnlag for å sikre de viktigste kulturmiljøene i kommuneplanleggingen. Den faglige innstillingen kunne gitt et tydeligere grunnlag for veiledning om regionale og nasjonale forventninger og statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet.

Dette mener vi kunne gitt kommunen et bedre beslutningsgrunnlag, mer effektiv planlegging og større reelt lokalt handlingsrom. En sterkere regional faglig støtte vil også kunne redusere behovet for statlig detaljstyring, unødvendig byråkrati og konflikter i enkeltsaker.

Selv om fylkespolitikerne valgte å ikke følge flere faglige innsigelser og anbefalinger, er det likevel kommunens egne politikere som fortsatt har det selvstendige ansvaret for hvilke verdier som skal bevares, og hvordan kulturarven skal ivaretas når kommunen utvikles.

Kulturarven gir lokalsamfunnet særpreg, identitet og historisk dybde, skaper tilhørighet og styrker motstandskraften ved konflikter. Den kan ikke bare være noe man uttrykker stolthet over. Den må også få konsekvenser for beslutningene som tas.

Når ansvaret ikke følges opp, må det kunne reageres

Nasjonale mål og forventninger om å ivareta kulturmiljø og kulturarv må følges opp lokalt og regionalt. Dersom viktige kulturmiljøverdier står i fare for å svekkes eller gå tapt fordi faglige anbefalinger ikke følges opp, bør det finnes virkemidler for nødvendig statlig oppfølging og etterprøving, blant annet gjennom Riksantikvaren.

Fylkeskommunen må være en troverdig regional fagmyndighet der faglige vurderinger tas på alvor. Kommunene må ta ansvar for kulturarven i egne planer og beslutninger. Hvis disse rollene ikke fungerer etter hensikten, må vi diskutere hvordan ansvaret kan ivaretas bedre.

Målet må være bedre kommunal planlegging, sterkere vern av vår felles kulturarv og større tillit til offentlig forvaltning.

>
>
>