Jan Christian Vestre, hør her'a!

Vi som arkitekter kan være med på bygge bedre folkehelse med våre kreative ideer lenge før reguleringen er satt og prosjektene er i boks. Arbeidet med folks helse starter lenge før du og jeg havner på våre nye sykehus, institusjoner eller helsehus. Og jeg selv fått kjenne på kroppen hvordan beviselig god arkitektur kan bedre livene våre, og denne gangen snakker jeg om landskapsarkitektur og Oppstemten.

Livene mange av oss lever gir oss såre øyne fra alt for mange timer på epleskjermen. Magen vokser på mystisk vis fra maten levert fra sporty, rosa sykkelbud. Og kroppen er utrolig nok stiv og vond etter for mange timer i Stressless. Der er mange private næringer som profiterer på å promotere god helse og redusert stress ved hjelp av deres produkter og tjenester. 

Vi landskapsarkitekter har kanskje ikke solgt skinnet helt enda når det kommer til hva vi kan tilby av helsefremmede arkitektur i hverdagen. For all del, tusen takk for alle helsebyggprosjekter dere har satt i gang. Det holder hjulene i gang for flere av oss i en tid hvor norsk boligbygging ligger nede med brukket rygg.

Norge har også siden 2005 anlagt over 200 trapper opp til fjell og utsiktpunkt over hele landet. Ved hjelp av vakker, norsk skiferstein og fagpersoner fra Nepal har våre fjellstier blitt kanalisert til fordel for bevaring av naturen. Dette er prosjekter som både lokalbefolkningen og turister begeistres av hvor de ledes inn i Norges vakre og fritt tilgjengelig natur. De fantastisk flotte sherpatrappene skaper ringvirkninger og er nasjonale, estetiske skatter som gir byggekunst, turisme og folkehelse for pengene. 

En av disse skattene er sherpatrappen, hvis siste strekning bærer det klingende navnet Oppstemten. Trappen opp til Ulrikens topp i Bergen er finansiert av offentlige og private, hvor Norconsults landskapsarkitekt har også bidratt som rådgiver. Steintrappene er 750 meter lang, med en høydeforskjell på 290 meter. Er du glad i å telle er det cirka 1400 trinn totalt. Trimturen tar mellom 1-1,5 time og passer for gammel som ung.

Som ett av syv byfjell er dette en fjelltrapp tett på mange. Ikke minst ligger Haukeland sykehus ved foten av fjellet. Jeg undres over hvor mange som har brukt denne trappen som en indre og ytre rehabilitering eller medisin. Trappen slynger seg opp langs fjellsiden og gir variasjon i både trinnhøyde og trinnlenge. På ulike avsatser er det også lagt inn uformelle benker av skifer for en pust i bakken og hvile der man fort kommer i prat med de man møter. 

Fysisk aktivitet i naturomgivelser gjør noe med oss. Vi hever blikket, senker farten, ser opp og ut. Hilser på hverandre, heier på hverandre. Smiler. Motivasjonen er der med et klart mål på toppen. Man blir inspirert av alle som så sprekt går forbi og som man kanskje i neste omgang tar igjen - om man er heldig. Det tar den tiden det tar og man trenger ikke å legge turen inn på Strava. Det holder å si at man har vært på Ulriken. Da blir alle litt imponert. Pulsen heves, svetten renner og den fantastiske mestringsfølelsen ved å nå Ulrikens topp tar en hver gang.

Ja, det koster å bygge god arkitektur. Men jeg tør påstå at Ulrikens trapp er Haukelands beste helsetiltak. Selvfølgelig skjønner jeg at den nye protonmaskinen til universitetssykehuset som skyter kreftceller er revolusjonerende, men jeg heier på arkitekturfjellturen likevel. Det er mange helsefremmende landskapsarkitekturprosjekter som står for tur og ikke alle steder har så rike onkler som Bergen. Så min klare oppfordring til deg Vestre er, også bruk, bygg og snakk vårt fag i regjeringens helsepolitikk. 

Og en siste ting…

Det er mye god helse å ha en jobb å gå til. Vi trenger alle landskapsarkitekter dette landet produserer. Og akkurat nå går flere av dem inn i sommeren permittert eller uten sin første jobb i sikte. La oss heller bygge flere helsefremmede prosjekter.

Varmen, rododendronblomstene og festspillene har ankommet Bergen. Jeg sier like gjerne: God sommer fra landskapsarkitekten som igjen er på vei opp Ulriken!