Meninger / Debatt
Professor Lund kommenterer arkitektur
Av Sigmund Asmervik
Fredrik Lund, arkitekturanmelder i Adressa og professor ved NTNU, med tilsvar til Sigmund Asmervik.
Fredrik Lund, arkitekturanmelder i Adressa og professor ved NTNU, med tilsvar til Sigmund Asmervik.
At Sigmund Asmervik kan anbefale mine arkitekturanmeldelser Adresseavisen som oppvåkningsmiddel, kombinert med kaffe, var veldig positivt å lese. Dette må da være et betydelig kompliment. Jeg tolker det i alle fall slik.
Da jeg sa ja til jobben som anmelder i Adressa pønsket jeg ut tre parametre for meg selv:
1) Anmeldelsene mine må ikke være kjedelige.
2) Jeg må mene noe. Ha noe på hjertet.
3) Jeg må ha sånn noenlunde peiling på det jeg skriver om.
Disse tre henger sammen. For eksempel kan der fort bli kjedelig å lese, om jeg ikke mener noe. Eller: For å mene noe, må jeg ha en viss peiling på det jeg skriver om .... osv.
For litt lengre ned i Asmerviks artikkel i Arkitektur har jeg blitt en synser. Hmm. Dette er vel ikke et like stort kompliment? Er ikke en synser en som uttaler seg om et tema uten å ha fakta som underbygger argumentene?
Og en synser bør vel holde kjeft? Ikke mene noe. Fordi han ikke vet nok til å mene noe?
Eller kan man mene noe ut ifra det man vet? Tanker man gjør seg – selv om man ikke vet alt? Jeg tenker her at om jeg måtte være ekspert i alle tema og alle saker for i det hele tatt å si noe som helst, ville anmeldelsene mine blitt veldig korte.
I forhold til den såkalte Midtbyplanen, og denne som planverktøy, kan Asmervik helt sikkert mye mer enn meg. Intensjonene var, som han skriver, helt sikkert de beste. Jeg har nok kanskje tatt feil her. Jeg synset til av alle krefter blant annet ut ifra noe Lars Fasting fortalte om Midtbyplanen, mens jeg var student ved NTNU. Det er noen år siden. Pluss ting jeg har lest og hørt senere.
Men det jeg derimot er sikker på, er følgende tre ting:
· Det ble bygget mange fine byhus i 3 - 5 etasjer i Trondheim sentrum i perioden 1870 - 1930.
· At disse ble tegnet av dyktige arkitekter og har betydelig arkitektonisk verdi.
· Det er mulig å oppleve, og også påstå, at disse prosjektene slo an en tone, og viste vei så og si, for hvordan Trondheim kunne bli en større og dessuten vakker by – i framtiden.
Dette var det viktige i min artikkel om Midtbyens arkitektur, der jeg snakker om prosjektet på den såkalte branntomta (Carl-Viggo Hølmebakk/Jan Olav Jensen/Børre Skodvin/Arne Henriksen), som et nytt eksempel på videreføring av denne intensjonen.
Midtbyplanen var vel først og fremst en plan for å bevare de gamle 2-etasjes trehusene som preger store deler av Midtbyen? Noe som var fullt forståelig etter 60-tallets raseringer.
Men jeg mener altså at de fleste av disse trehusene i dag må vike, til fordel for en videreføring av de nevnte intensjonene, slik at en ny, vakker og bymessig bebyggelse på 4-5, kanskje 6 etasjer kan komme opp. Slik de begynte for over 100 år siden.
Noen gode eksempler må selvfølgelig bevares, men de fleste må vike.
Slik det har vært de siste 40 årene, der det tyter opp 5-6 etasjes hus i bakgårdene, synes jeg er et tydelig tegn på at noe er alvorlig gæærn't i Trondheim.
Dette mener jeg. Asmervik og andre må gjerne være uenig.
Asmervik tar også opp at synser Lund påstår at det er lav arkitekturkompetanse i det offentlige. Politikere har jeg vel ikke sagt noe om?
Jeg håper han leser min siste anmeldelse. Da skriver jeg om transformasjonen av Dybdahls vei i Trondheim. Trondheim kommune viser her vei for prosjekter i offentlig regi.
Og ja, jeg skal lansere et idéprosjekt for Trondheim torg som jeg dyrt og hellig har lovet. Innen 16. august i år. Vi holder faktisk på å bygge to store, flotte modeller av dette på kontoret akkurat nå. Det skal lanseres i Adresseavisen.
Så må de vel få en annen til å anmelde det.
Meninger / Debatt
Av Sigmund Asmervik
Meninger / Debatt
Av Anette Søby Bakker
Meninger / Debatt
Av Anders Rubing
Meninger / Debatt
Av Maria Inês Correia
Meninger / Debatt
Av Paul Grøtvedt
Meninger / Debatt
Av Torgrim Landsverk