Meninger / Debatt
Lorentzen må lytte til fagkunnskapen, ikke avfeie den som nostalgisk
Av Ny Boligplan m.fl.
Kan vi planlegge uten bygg – og kan vi bygge uten en plan?
I artikkelserien om nedbygging av naturområder og programmet «Oppsynsmannen», traff NRK en nerve i undersøkelsen av årsaken: måten vi planlegger på.
Av Ebbe Dam Meinild
I artikkelserien om nedbygging av naturområder og programmet «Oppsynsmannen», traff NRK en nerve i undersøkelsen av årsaken: måten vi planlegger på.
Av Ebbe Dam Meinild
Ebbe Dam Meinild er byplanlegger/rådgiver.
Foto: PrivatKjernen i problemet er, som serien også peker på, at konsekvensene deles opp kommunevis og ansvaret likeså. Hvert prosjekt er isolert sett innenfor lovens rammer. En mangel på oversikt gjør det vanskelig å vurdere sumeffekten. Det er salami-metoden på nasjonalt plan. Et arealregnskap kan hjelpe, men problemet stikker dypere enn kunnskapsmangel.
Man får den mistanke at plansystemet som sådan ikke evner å oppfylle sin egen formålsparagraf. At det er en sjekkliste som blir lenger og lenger, dyrere og dyrere å kvittere ut, uten at det endrer sluttresultatet: De sterkeste vinner tautrekkingen, det tar bare lenger tid.
Det er heller ikke bare NRK som identifiserer utilsiktede konsekvenser av dagens praksis. Andre, som Arkitekturopprøret, roper fra motsatte kant og spør hvorfor vi ikke klarer å styre det vi bygger på en bedre måte.
Det interessante er at disse to perspektiv henger sammen. De er begge et resultat av hvordan planlegging og plan og bygningsloven har utviklet seg.
Fra bygningslov til grønnstruktur
Planlegging har historisk sett tatt utgangpunkt i bygg og byer. Man hadde store bybranner i bakhodet, sikkerhet og etter hvert sunnhet, sanitet, lys og luft. Av dette følger, at den aktiviteten loven regulerer – bygging – er representert ved arealformål med et handlingsrom. Det er disse formålene som kan utløse aktivitet.
Etter hvert som negative konsekvenser er blitt tydelige – og behovet for å regulere mer enn bare bygg og vei – har vokst frem, har andre formål kommet til. Hele landet er nå farget av formålsfarger. Over en lenger periode kan bevegelsen fra bygg til plan dermed sees som en kontinuerlig utvikling fra noe spesifikt og lett definerbart til noe altomfattende og overgripende: Mer og mer skal samordnes og slik skal viktige hensyns sikres, men det grunnleggende perspektivet har ikke forandret seg.
Plan uten bygg
Det er på tide å rette opp forholdet mellom aktive og passive arealformål, mellom dus bakgrunnsfarge og fargesterk fremtidig endring. Nyskapende planer uten bygg og anlegg. Der drivkraften ikke nødvendigvis er formål som tilrettelegger for ny aktivitet – nedbygging - men formål som sikrer kvaliteter på en fremtidsrettet måte, sikrer at balansen i et område opprettholdes. Som sikrer balansen mellom nedbygging og oppbygging.
Vi har såpass god kunnskap om hva konsekvensen av å sette opp et bygg er, at det ikke lenger selve bygget som er problemet. Det er forvaltningen arealene byggene står på. Ved fortsatt å la byggene være sentrum mister vi muligheten for å se det større bilde. De passive formål, som skal forsvares mot nedbygging bør i høyere grad kunne brukes aktivt. Å planlegge for bevaring bør kunne likestilles med nybygg.
Bygg uten plan
En konsekvens av et tyngre fokus på arealbruk kan være at utnyttelsen av allerede bebygde arealer knyttes nærmere til de konkrete grep. Som det er nå, kan samme plan romme både ny arealbruk og detaljerte føringer for arkitektur i tettbygde strøk. Behovet for klimareduksjon av nybygging, gjør det viktig å kunne utnytte eksisterende bygg, samt å tenke innovativt om planlagte bygg som tiden alt har løpet fra.
Om vi kan sikre arealbalanser, kan vi også frigjøre enkeltbygg i allerede bebygde områder. Vi kan åpne opp for mer tilpassing, uforutsigbarhet og improvisasjon. Vi kan knytte beslutninger til et nivå som er nærmere realisering og dermed sikre reell medvirkning om utforming og djevelske detaljer. Det kan vi bare dersom diskusjonen tas på rett nivå. Arealbruk er den store driveren; arkitektur er viktig i hverdagen. Loven må utvikles, måten vi planlegger på må utvikles, om vi skal fange opp utfordringene.
