Klarer Trondheim å holde på de flotte ambisjonene for Nyhavna?

Gir alt arbeidet med kvalitetsprogram og planprogram noen konkret effekt? Eller blir dette rene skuebrød i tidligfase planprosesser uten modeller for realisering? skriver TAF-leder, Fredrik Shetelig.

Av Fredrik Shetelig

Nyhavna i Trondheim.

Foto: Nyhavna utvikling

Nyhavna i Trondheim har mål om å bli en fantastisk bydel ved Trondheimsfjorden. Transformasjonen er allerede i gang. Det er lagt ned store ressurser i planarbeid, medvirkning, midlertidige byromseksperimenter og et ambisiøst politisk vedtatt kvalitetsprogram for en fremtidsrettet, bærekraftig og mangfoldig bydel som tar vare på gode byrom, havnerettet næring, boliger i alle prisleier, samt kunst og kulturprodusenter med lav betalingsevne.

Alt ligger jo godt til rette: Lokaliseringen er formidabel med sjøkontakt langs utløpet av Nidelven og kort vei til Midtbyen, så området er absolutt attraktivt. Mesteparten av eiendommene er offentlig eid og det bør ligge til rette for aktiv politisk styring i tråd med kvalitetsprogrammet.

Sporene fra andre verdenskrig med u-båt bunkere og tekniske bygninger ligger som tunge kulturminner som er vanskelige å kommersialisere, men som egner seg for verksteder til både sjørettet næring og kulturproduksjon. Per i dag rommer Nyhavna flere sjørettede innovative bedrifter og kulturprodusenter på høyt nivå, blant andre Cirka teater, en av Norges fremste figurteatergrupper. Nyhavna representerer et stort utbyggingsvolum og vil samlet sett kunne ha økonomiske muskler til å omfordele profitt fra sikre kommersielle utbygginger til mindre lønnsomme interesser som er beskrevet i kvalitetsprogrammet.

Men klarer Trondheim å holde på de flotte ambisjonene gjennom hele utviklingsløpet? Er planverktøyene og de politiske vedtakene sterke nok?

I samtale med politikere rett før valget varierer holdningene fra å finne konkrete løsninger for å realisere ambisjonene gjennom politisk styring til en mer fatalistisk holdning der man ikke ser for seg at alle ambisjonene lar seg gjennomføre, særlig ikke billige boliger og lokaler for kulturprodusenter i et slikt høyattraktivt utbyggingsområde. Det gir jo unektelig et inntrykk av at det sosiale og kulturelle programmet for Nyhavna lett kan forvitre.

Når vi i tillegg så at Trondheim nylig vedtok å legge ned Boligstiftelsen, et veldrevet verktøy for å utvikle den tredje boligsektor i byen, blir det enda mer uklart om vi har politisk og faglig styrke nok til å utvikle en mangfoldig og sosialt bærekraftig bydel på Nyhavna.

Det som kan være en farbar vei for å realisere deler av kvalitetsprogrammet er å låse utviklingen av de omfattende kulturminnene slik at disse kan gi mulighet for lav husleie for kulturproduksjon og startups innen sjørettet næring. For en sosial profil for boligmassen må man nesten se til nabolandene våre der den tredje boligsektor er innovasjonskraften i moderne boligutvikling. Men virkemidlene våre her til lands er dessverre fremdeles for svake.

Så spørsmålet er, både for planprosesser generelt og spesifikt for Nyhavna: gir alt arbeidet med kvalitetsprogram og planprogram noen konkret effekt? Eller blir dette rene skuebrød i tidligfase planprosesser uten modeller for realisering?

PS! Vi i Trondhjems arkitektforening inviterer til debatt om Nyhavna i Arkitektenes Hus, Trondheim, torsdag 28.september.

Mer informasjon om påmelding og program her.