Klimavern skal ikke bare verne

Vi må derfor nøye vurdere og prioritere hvordan vi best kan beskytte både byer og natur. Mange steder er det tradisjon for utelukkende å tenke ingeniørteknisk klimavern, som først og fremst har som mål å skape solide bygg som beskytter oss mennesker og det bygde miljøet. Her brukes harde materialer som stål og betong for å prøve å holde vann – og naturens andre krefter – på trygg avstand.

Men i stedet for å se klimaendringer kun som en trussel, er det nødvendig å se det som utgangspunktet for å utvikle våre byer og naturområder mer bevisst. I stedet for å jobbe mot naturen, må vi jobbe med den. Snu den eksisterende tilnærmingen til klimavern på hodet og forstå og inkludere naturens egne prosesser som en del av løsningene.

Vi må tenke tilpasning til natur og landskap, i stedet for vern mot det. Kanskje det er steder som godt kan bli oversvømt? Kan anlegg inkludere naturens dynamikk? Bør vi trekke tilbake byutviklingen for å gi mer rom til naturen? Kan vi gjennom våre tiltak skape bedre forhold for natur og biologisk mangfold? Og kan vi jobbe for å synliggjøre vann og bruke det som naturressurs på flere måter?

Det er et hav av muligheter innen klimatilpasning. Og det er nærliggende å kombinere det akutte behovet for beskyttelse med merverdi. Ved å utvikle løsninger med fokus på bærekraft, biologisk mangfold, rekreasjon, grønn mobilitet og tilgjengelighet, kan klimatilpasning bli en samfunnsmessig ressurs på mange plan. Men for at dette skal lykkes må det spesielt to ting til: At vi jobber tverrfaglig, og at arbeidet prioriteres politisk.

Biologer, geologer, kunstnere, landskapsarkitekter og arkitekter må involveres sammen med de hardere, tekniske fagene. Problemene vi står overfor er komplekse, så de krever selvfølgelig at vi involverer mange ferdigheter og perspektiver. Vi må zoome ut og undersøke landskapet rundt et eksponert område. Kanskje oversvømmelsen av en vei har oppstått på grunn av avskoging flere kilometer unna? Det krever vi lager helhetlige løsninger og ikke lokale lappetepper. Det krever tid og planlegging, samarbeid mellom private og offentlige aktører, lokalområdet, borgere og politisk prioritering.

København ble rammet av et stort skybrudd i 2011 og det siste tiåret har det vært lagt stor innsats i å klimasikre byen. Politisk og kommunalt har det vært vilje og visjoner. Ikke bare for å beskytte, men også for å bruke de tekniske fasilitetene til å forbedre byen på andre parametere. I løpet av det siste tiåret har det derfor blitt skapt mange fantastiske prosjekter, som opprinnelig hadde et hydraulisk vannteknisk formål.

Disse prosjektene har selvsagt klimasikret København, men de har også resultert i et enormt løft for hele byens grønne anlegg, parker, byrom og veier. Klimavernet er kombinert med utbedring av sykkelveiene og nye sosiale møteplasser. Det har gitt et løft til sårbare boligområder med økt trygghet og biologisk mangfold, med nye bed og trær. Kort fortalt har klimavern bidratt til å forskjønne, utvikle og sikre byen, som har ført til økt trivsel, helse og sikkerhet. Disse løsningene er ikke nødvendigvis billige, men i det lange løp er de gode investeringer.

Stormen Hans kan – i likhet med skybruddet i 2011 – bli starten på en mer helhetlig tilnærming til klimasikring for hele Norge. Hvis løsningene skapes i fellesskap mellom fag og prioriteres politisk, kan de ikke bare beskytte mot klimaendringer, men også bidra til en mer bevisst beskyttelse og utvikling. En utvikling som ikke bare har som formål å beskytte mennesker mot naturen, men som også skaper mer velstand og velvære.