Meninger / Debatt
Har Oslos befolkning høydeskrekk?
Av Tamina Sheriffdeen Rauf
Det virker skremmende at Gaute Brochmann synes å mene at den omfattende ødeleggelsen av et kulturminne var nødvendig for å skape god ny arkitektur, skriver arkitekt Bjørn Cappelen.
Det virker skremmende at Gaute Brochmann synes å mene at den omfattende ødeleggelsen av et kulturminne var nødvendig for å skape god ny arkitektur, skriver arkitekt Bjørn Cappelen.
Gaute Brochmann skrev en gang: «Arkitektur er å skape kvalitet – og like viktig å sikre kvaliteten». Når det gjelder Kommunegården i Sandvika, som han behandler i sin anmeldelse i Morgenbladet den 5. april, virker det som han har tapt øye for denne visjonen.
Han snur på flisa. Han konkluderer med at et ordinært kontorbygg er forbilledlig rehabilitert til ny arkitektur hvor effektiv bruk og bærekraft har vært målene. Kommunegården var ikke et ordinært kontorbygg og nye Kommunegården bør ikke være et slikt forbilde. Det er noen grunner for det.
Tross Brochmanns tilsynelatende manglende evne til å vurdere god norsk samtidsarkitektur i denne saken, er det imidertid gjennom antikvariske og arkitektfaglige prosesser slått fast at Kommunegården i den form den hadde var et regionalt kulturminne. Den trengte et vern.
Av hensyn til Kommunegårdens kvaliteter og av hensyn til Bærum rådhus, rettet en uavhengig arkitektgruppe en henstilling til kulturminnemyndigheten i Akerhus fylkeskommune om vern. Illustrasjonene til byggesøknaden synliggjør til alt overmål behovet for en slik henstilling.
Kulturminnemyndighetene reagert straks på byggherrens og Pilot arkitekters manglende varsling og forståelse for kvalitetene som lå i den eksisterende Kommunegården. Kommunen ble anmodet om å fremme plan for varig vern av eksteriøret.
Selv om kommunes egen strategi for kultur og arkitektur tilsa vern, aksepterte Bærum kommune aldri Kommunegården som et kulturminne. Grunnet langt fremskredet planarbeid stilte ikke kulturminnemyndighetene andre krav enn ny regulering, grundig antikvarisk dokumentasjon av Kommunegården og en bedre tilpassing til rådhuset.
Det ble et års utsettelse av innflytting i den utflyttede Kommunegården. Med andre ord ingen forbilledlig prosess.
Bærum kommune har høye bærekraftambisjoner. Høyeste bærekraftsmål (outstanding) ble politisk vedtatt for byggevirksomhet i kommunen. Det skulle gjelde for nye Kommunegården. Outstanding krever passivhusstandard og dermed altomfattende og unødvendig riving av vegger og tak. Miljøregnskapet for tiltaket blir derfor negativt for bygningenes antatte levetid. Kostbart og ikke særlig forbilledlig, hverken bærekraftmessig eller kostnadsmessig.
Ansatte i Bærum kommune har fått en flott og effektiv arbeidplass. Ingenting tilsier at et vern av Kommunegården som kulturminne ville stå i veien for et slikt mål. Derfor virker det skremmende at Brochmann synes å mene at den omfattende ødeleggelsen av et kulturminne var nødvendig for å skape god ny arkitektur.
Hvor mange stavkirker ble ikke revet med øye for det praktiske? Uten sammenligning for øvrig. Å fjerne det autentiske fra noen hovedverk er ikke forbilledlig.
I tillegg til å mene noe om Sandvikas sjel, bruker Brochmann anledningen til å fremme ideen om arkitektur som et kollektivt verk i fremtiden. Hvor noen starter opp og andre tar det videre. Ja, slik har vi det idag. Men det forutsetter at den som tar det videre har sett og har ydmykhet overfor skapt kvalitet – og evner å sikre kvaliteten videre!
Det ville være forbilledlig.
Meninger / Debatt
Av Tamina Sheriffdeen Rauf
Meninger / Debatt
Av Sverre Landmark
Meninger / Debatt
Av Jorunn Tharaldsen
Meninger / Debatt
Av Gamlebyen Beboerforening
Meninger / Debatt
Av Øystein Grønning og Gerrit Mosebach
Meninger / Debatt
Av Max Gitenstein