Meninger / Debatt
Feministisk økonomi og byen
Av Nora Ulrikke Andersen
La Gudene danse!
De Samiske Samlingers museumsbygg i Karasjok sto ferdig i 1972. Siden da har bygget vært et hjem for samisk kunst og kultur. Nå skal det rives. Det kommer til å koste.
Av Elly Emma Hesjevik
De Samiske Samlingers museumsbygg i Karasjok sto ferdig i 1972. Siden da har bygget vært et hjem for samisk kunst og kultur. Nå skal det rives. Det kommer til å koste.
Av Elly Emma Hesjevik
Elly Emma Hesjevik er arkitektstudent ved NTNU.
Foto: privatMye samisk kunst står i dag i uegnede lagringslokaler og blir ikke vist fram slik de fortjener. Ønsket om et skikkelig samisk kunstmuseum er derfor forståelig. Det originale bygget i Karasjok mangler både plass og spesialrom for å kunne ta imot all kunsten. Planen er derfor å rive for å bygge et nytt museum på tomten.
Som arkitektstudent og finnmarking, er dette blitt en viktig sak for meg. Jeg har derfor valgt å vie masteroppgaven min til å utforske løsninger for bevaring av dette bygget og samtidig møte fremtidens behov.
Det var arkitektene Magdalena Eide Jessen og Vidar Corn Jessen som tegnet det som skulle bli det første samiske museet i Norge. Endelig skulle samisk kunst og kultur løftes fram. Bygget ble kjapt et viktig møtested for samisk kulturbygging og identitetsstyrking.
Mange har ment at dette bygget bør bevares som en del av det nye museet. Samiske kunstnere og kulturpersoner har fremmet viktigheten av å ta vare på det og Statsbygg hadde dette som sitt foretrukne alternativ.
Det er selvfølgelig ingen kunst å lage et flott nytt museum på en rivningstomt – og mest trolig vil akkurat det skje, men det vil koste en del av den samiske kulturhistorien. Vi har for lengst mistet nok!
Spesielt vi, bør tenke oss bedre om før vi river det vi har. Etter nedbrenningen av Finnmark var fylket etterlatt med lite som fortalte om kulturen og levesettet her i nord. Dette gjaldt særlig de samiske områdene. Som et fylke med få gamle bygg, bør vi være mer opptatt av å tenke vern og gjenbruk, framfor rivning og nybygg.
De Samiske Samlingers museumsbygg i Karasjok, inngang.
I tillegg finner vi et helt unikt argument for bevaring inne i bygget. Der danser Gudene!
Et stort betongrelieff av Karasjok-kunstneren, Iver Jåks, er det første som møter deg når du entrer museet. Det bærer navnet Gudenes Dans, og ble kanskje Iver Jåks` største verk.
Jåks var, ifølge en av arkitektene, Magdalena Eide Jessen, en aktiv bidragsyter gjennom hele prosessen med å utforme bygget. Flere andre detaljer, som blant annet håndtakene på inngangsdørene, er utviklet av den samiske kunstneren. Han skal ha lagt ned mye av seg selv i museet som skulle stå i hans hjembygd.
«Iver Jåks hadde snudd seg i grava». Dette uttalte arkitekt Joar Nango til arkitektur.no om rivningen. Kanskje Nango var inne på noe, etter alt oppstyret som oppsto rundt rivningen av Y-blokka med Picasso sitt verk. Tenk så om dette skulle vært hans hovedverk, og plassert i hans hjemby. Da hadde vel Picasso snudd seg en gang eller to!
De Samiske Samlingers museumsbygg i Karasjok, åpning.
Foto: Elly Emma HesjevikLikevel er det bestemt at bygget skal rives og at gudene må la seg flytte. Jeg tenker at gudene skal få danse der de alltid har danset. For hva med å få både i pose og sekk? Hva med å lage et tilbygg til originalbygget? Da kan museet romme både fortiden og framtiden.
Arkitektene bak museet tenkte heldigvis på framtiden, og formet et bygg som lar seg utvide. Rivning innebærer sløsing med både ressurser og kultur. Dette er et spesielt bygg. Med tanke på den rike detaljeringen og bidragene fra flere samiske formgivere, men også på grunn av den unike historien.
Det framstår som om det er tatt en endelig avgjørelse om å rive bygget, men vedtak står bare til nye vedtak er fattet. Som min bestefar bruker å si «e jeg kar til å bestemme meg, e jeg også kar til å ombestemme meg».
Kanskje er det ikke for sent for å berge denne delen av vår kulturhistorie?
