La politikken ta plassen tilbake i Oslos byutvikling!

Oslo trenger raskere planprosesser, tidligere politisk involvering og avklaringer mens reelle alternativer fortsatt finnes, skriver Simon Krohn-Hansen.

Av Simon Krohn-Hansen

Oslo trenger raskere planprosesser, tidligere politisk involvering og avklaringer mens reelle alternativer fortsatt finnes, skriver Simon Krohn-Hansen.

Av Simon Krohn-Hansen

Har Oslo organisert planbehandlingen slik at administrasjonen legger premissene, mens politikerne først slipper til når mye allerede er bestemt, spør innleggsfofatteren som er arkitekt i DARK Arkitekter.

Illustrasjon: Simon Krohn-Hansen

Det er på tide å stille spørsmål ved Oslo kommunes praksis med administrativ førstegangsbehandling av plansaker. En ordning som opprinnelig skulle avlaste politikerne og forenkle behandlingen av byens minst komplekse saker, har i dag blitt selve hovedregelen.

Resultatet er et tydelig paradoks: Samtidig som saksbehandlingstiden aldri har vært lengre, skyves de folkevalgte ut av de tidlige, avgjørende fasene som former Oslo, og slipper først til når de viktigste rammene allerede er lagt.

Tanken bak å delegere plansaker til administrasjonen, en praksis med røtter tilbake til 1980-tallet, var å effektivisere behandlingen av de enkleste sakene. Når rutinesakene kunne håndteres administrativt, skulle politikerne få mer tid til det som virkelig krevde politiske avveininger: komplekse plansaker, motstridende hensyn og viktige veivalg for byens utvikling.

Men denne arbeidsdelingen har kommet på avveie. Ordningen skulle frigjøre politisk kapasitet til de krevende sakene – ikke redusere politikerne til tilskuere i de viktigste spørsmålene om byens framtid.

Har Oslo organisert planbehandlingen slik at administrasjonen legger premissene, mens politikerne først slipper til når mye allerede er bestemt?

Når de folkevalgte kobles på sent, har utredninger og kostbar prosjektering allerede snevret inn alternativene. Når reguleringsplanen kommer til politisk andregangsbehandling, kan det ha gått flere år. Millioner er brukt, forventninger skapt og posisjoner befestet.

Bystyret i Oslo_illustrasjon — Illustrasjon: Simon Krohn-Hansen

København viser at komplekse plansaker kan behandles politisk i flere faser. For de mest krevende sakene kan politikerne ta stilling til en innledende redegjørelse, deretter planforslaget før offentlig høring og til slutt det endelige vedtaket. Slik kan viktige veivalg diskuteres før prosessen låses.

Dette handler ikke om politikk mot fag. Administrasjonen skal utrede, kvalitetssikre og gi politikerne et solid beslutningsgrunnlag. Men den skal belyse alternativene – ikke snevre inn de politiske valgene før de folkevalgte kommer på banen.

En ordning som skulle avlaste politikerne, må ikke skyve politikken ut av byutviklingen. Og en ordning som skulle forenkle planbehandlingen, må tåle spørsmålet om hvorfor saksbehandlingstiden likevel er så lang.

Oslo trenger raskere planprosesser, tidligere politisk involvering og avklaringer mens reelle alternativer fortsatt finnes.

Det er på tide å flytte politikken frem i planprosessen – før premissene blir bindinger og politiske veivalg blir kostbare omkamper.

La derfor politikken ta plassen tilbake i Oslos byutvikling!