Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Lærdom fra Tjøme-saken
Økt risiko i samfunnet knyttes til økt ansvarliggjøring, der arkitekter både får mer og forventes å ta mer ansvar. Det ansvaret må arkitekter være klare, og villige, til å ta, skriver Adnan Harambasic og Kai Reaver i Arkitektforbundet.
Tekst av Adnan Harambasic og Kai Reaver
Innleggsforfatterene Adnan Harambasic og Kai Reaver, er henholdsvis president og fagsjef i Arkitektforbundet.
Foto: NALDen såkalte Tjøme-saken er av spesiell interesse for arkitekter. I Norske arkitekters landsforbund har vi forholdt oss til saken ved å ta inn ulike synspunkt, i både lukkede og åpne format, samt gjøre helhetsvurderinger både i styret og med leder for Komite for etikk og tvister, Michael Ramm Østgaard.
Dette er en pågående sak, hvor dommen er anket. Det fører selvfølgelig til noen begrensninger i hva vi i NAL kan mene og uttale oss om, men vi ønsker dele noen prinsipielle holdninger til problemstillinger saken reiser og hvordan vi som faggruppe skal forholde oss til disse.
NAL mener at det er viktig å understreke at arkitektens posisjon i samfunnet medfører et betydelig ansvar, og at vi som faggruppe må være bevisst dette ansvaret og være villig til å ta det.
Ett av temaene som har vært aktualisert med denne rettsaken er hvem som kan være ansvarlig søker og dermed er straffbar etter PBL §32.8 og 32.9.
Retten skriver i sin dom at «ansvaret kan ramme alle i et prosjekt helt uavhengig av hvilket system man følger - det vil si både eieren, tiltakshaveren, ansvarlig søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende, og/eller brukeren».
Også enkeltpersoner i et foretak kan være ansvarlige, i kraft av å være «den som» i Økokrims vurdering av §32.8 og §32.9. Videre stadfester dommen at arkitekter som står som søker bærer et individuelt ansvar som person, uavhengig av om foretaket har erklært ansvarsrett eller ikke, om de er ansatte eller kontorledere.
I tråd med arkitekt MNAL Aleksander Johansens erfaringer (delt på medlemsmøtet 14. mai), er det to viktige ting vi kan ta med oss:
– Som nyutdannet skal man ikke signere under noe før man er trygg at man har den nødvendige erfaring og kunnskap. Ofte betyr det cirka 2-4 år med arbeidserfaring.
– Ledere på kontorene skal ikke be en nyutdannet å signere noe før de har nødvendig erfaring.
Aleksander Johansen, som mottok påtaleunnlatelse i den omtalte saken, var nyutdannet da han signerte dokumenter i en byggesak og ulovligheten oppstod.
Saken belyser også et annet viktig element i våre arbeidsrutiner: At vi har på plass og tar i bruk gode KS-systemer, som både er en viktig sjekkliste og bidrar til en tydeliggjøring av ansvarsområder internt på kontoret.
Denne rettsanvendelsen er spesielt interessant i lys av arbeidet med revisjon av ansvarsrettssystemet som Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) jobber med. NAL har vært involvert og bidratt med innspill siden det lokale godkjenningssystemet ble opphevet av EU i 2016. Byggkvalitetsutvalget ble nedsatt i 2018, og i 2020 leverte de sine anbefalinger gjennom rapporten Forsvarlig byggkvalitet. NAL, sammen med de andre arkitektorganisasjonene, leverte sine nyeste innspill under møtet hos DiBK om kvalifikasjonskrav i februar i år, der våre hovedpunkter var:
– Det må, med bakgrunn i § PBL 1-1 og 3-1, fortsatt stilles kvalifikasjonskrav
– Viktige og kritiske områder omfatter også arkitektur- og landskapsprosjektering
– Tiltaksklasser er hensiktsmessig, men bør revideres og tydeliggjøres
– Krav til faglig ledelses tilstedeværelse og bruk av kompetente medarbeidere må skjerpes
Når det gjelder kvalifikasjonskrav, så mener vi også at det er behov for å presisere på hvilken måte faglig leder skal sikre tilstedeværelsen av rett kompetanse i tiltaket, og at det også bør innføres krav om at medarbeidere med beslutningsmyndighet og ansvar for kvalitetssikring, oppfyller kvalifikasjonskravene for tiltaksklassen. Det viktige ved denne dommen er at den presiserer at ved ulovligheter, så bortfaller bygningsmyndighetenes rolle, og straffeansvaret blir da i dette eksempelet ført av Økokrim.
NAL arbeider for at dette ansvaret tydeliggjøres og presiseres gjennom det arbeidet med ansvarsrettsystemet. Her ligger også en mulighet for mer innflytelse og påvirkning på det som er det endelig resultat av vårt arbeid, de bygde omgivelser.
Med klimakrisen som bakteppe, så går vi nok mot tid hvor økt risiko i samfunnet knyttes til økt ansvarliggjøring, der arkitekter både får mer og forventes å ta mer ansvar. Det ansvaret må arkitekter være klare, og villige, til å ta.
