Meninger / Debatt
Har Oslos befolkning høydeskrekk?
Av Tamina Sheriffdeen Rauf
Den amerikanske komiserien «Modern family» fra 2009 gir innblikk i en moderne familie med ulike familiekonstilasjoner. Det norske samfunnet har på mange måter fulgt denne serien gjennom sine 10 år på skjermen og vi har fått et mangfold av familier. Familie er både viktig og berikende.
Samfunnet er under endring. Med et samlet fruktbarhetstall som ble målt til 1,41 per kvinne i 2022 ser vi at det blir stadig flere voksne enn barn i dette landet. I 2022 var det også 8200 ektepar som skilte lag. Det kan i mange tilfeller føre til dobbelt sett med foreldrepar.
Obos (med flere) satser nå på eldreboliger. Ideen er god, men perspektivet kunne kanskje vris litt på? Når eldrebølgen skyller over oss må samfunnet lene seg på og stille større krav til storfamilien. Vi som i dag er i 30-åra må være forberedt på å bidra i omsorgen. Som mange andre jobbet jeg eldreomsorgen ved siden av da jeg studerte. Og har erfart at omsorg er mer en kroppsvask, brødskiver og pilleutdeling. Når generasjoner møtes skapes det liv. Det blir latter, mimring og glede - og kanskje også noen tårer. Var det noen som snakket om byliv?
Som landskapsarkitekt jobber jeg til daglig med stedsutvikling hvor levende nabolag går sin seiersgang i figurer, konsepter og strategier. Attraktive nabolag øker boligpriser for oss boligeiere og bunnlinjen for eiendomsutviklere. Bekymringen min med prosjekter for de eldre er at det skal bli aldershjem «light», gamlisblokker med segregerte kvartaler. Det trengs sikkert også, men vi har her en fantastisk mulighet til å selge familieløsninger for en moderne familie. Som samfunn må vi dra veksel på generasjonene og bruke hverandre som ressurser, ung som gammel.
Min familie kommer fra en gård på landet i Agder. Jeg både ser og kjenner på verdien av å samle generasjoner på et tun når jeg kommer hjem og drar til mormoren min på 88. Hun bor fortsatt i huset sitt på gårdstunet med min onkel og fetter i ulike hus side om side. Generasjoner som har glede av hverandre.
Så hvordan kan vi bygge gårdstun i en urban kontekst? Kan vi gå fra de etablerte generasjonsboligene til generasjonskvartaler? Der er ingen tvil om at disse leilighetene og byggene bør tenkes nøye igjennom. Det bør ikke bli for tett mellom generasjonene, samtidig som det er alltid er et sterkt ønske i mobilsamtalene fra Sørlandet at det hadde vært så hyggelig med en hverdag der det bare var komme innom for en kaffi eller invitere på en rask middag.
Drømmen er at vi i 2050 er kommet dit at jeg har fortsatt muligheten til å bo i byen som jeg har blitt så glad i, og samtidig har muligheten til å bo slik at jeg kan gi mine foreldre et rikt liv i hverdagen. Gårdstunene for høner og geiter har blitt byttet ut med urbane familiegårdsrom for besteforeldre og barnebarn. Steder som også fungerer for den eldre delen av familien. Sosiale arenaer hvor generasjoner samles, tar vare på hverandre og trives i et felleskap. Og ja, da gjerne i sjøluften på Filipstad, en bydel planlagt for en bærekraftig fremtid i en maritim kontekst.
Kjære eiendomsutviklere! Dere planlegger fremtiden. Både barnebarn og besteforeldre gleder seg til dere inviterer med prospekter der familien står sentralt i hverdagslivet i byen. Det er nok ikke alle som passer inn i «en stor, glad familie». Likevel tror jeg både samfunnet, byene våre og de av oss med doble sett av foreldre ville dra nytte av boligprosjekter for den moderne familien. I en fremtid hvor de gamle er både eldst og flest.
Meninger / Debatt
Av Tamina Sheriffdeen Rauf
Meninger / Debatt
Av Sverre Landmark
Meninger / Debatt
Av Jorunn Tharaldsen
Meninger / Debatt
Av Gamlebyen Beboerforening
Meninger / Debatt
Av Øystein Grønning og Gerrit Mosebach
Meninger / Debatt
Av Max Gitenstein