Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
– NAL bør ta et større ansvar i å veilede kommuner og fylker i offentlige anskaffelser, skriver Henrik Lundberg
Det er behov for lokal kompetanse – og NAL burde gjøre mer for å sikre dette, skriver byarkitekten i Stavanger.
Av Henrik Lundberg
Det er behov for lokal kompetanse – og NAL burde gjøre mer for å sikre dette, skriver byarkitekten i Stavanger.
Av Henrik Lundberg
Henrik Lundberg er byarkitekt i Stavanger.
I dag var det medlemsmøte der presidenten og fagsekretæren informerte om hva NAL arbeider med. Det var anledning til å stille spørsmål. Men svarene virket defensive. Det var også kun 40-50 tilhørere på møtet. Derfor forsøker jeg å løfte dette temaet en gang til:
Det er en utfordring at ikke lokale tilbydere når opp når oppdrag utlyses. Kommunen etterspør kompetanse langt over det som er påkrevd for å kunne løse oppgaven. Lokale kontor er ofte mindre i størrelse, og har derfor ikke fagbredde – ei heller egne tilbudsskrivere som vet hvordan boksene tikkes av. Utfordringen er ikke bare at de lokale taper de offentlige oppgavene, de kommer heller ikke i posisjon til de store private utlysningene – fordi de mangler referanser.
Når de fleste oppdragene går til Oslo eller København uthules den lokale kompetansen. Samtidig ser vi at det mangler mye i forståelse av lokale forhold i utformingsforslagene til kontorene som kommer utenfra, bebyggelsen er ute av skala og man feiltolker områdekarakter og historie. Derfor er det behov for lokal kompetanse – og NAL burde gjøre mer for å sikre dette.
Nylig gikk en rammeavtale for Stavangers kommunale eiendomsforetak til et Oslo-kontor, angivelig fordi oppdragsgiver ikke kunne legge inn krav som løftet lokale tilbydere. Rammeavtalen er oppgaver som krever inngående lokal kjennskap, noe som vil bety omfattende reising – og slik er paradoksalt i et miljøperspektiv. Samme Oslo-kontor har forøvrig et planforslag for en annen oppdragsgiver her i byen. Det har få kvaliteter ut over de kvadratmetrene det gir utbyggeren – som gjør det enda mer paradoksalt når rammeavtalen vinnes på kvalitet.
Kan NAL tydeliggjøre hvilke krav som juridisk kan legges inn for å sikre lokal kompetanse i utlysningene – og arbeide for å formidle dette til kommunene? Og kanskje også i den sammenheng minne kommunene på at de har et ansvar for den lokale kompetansen og derfor bør være mer påholdne i forhold til hva som etterspørres. De som lager utlysningene i kommunene er ofte arkitekter, og kan derfor nås gjennom informasjonsarbeid i form av nyhetsbrev og artikler i Arkitektur.
