Naturen først i planleggingen

Ikke alt grønt er natur 

I dag planlegger vi stort sett fortsatt med utgangspunkt i menneskelige behov. Vi planlegger etter hvem som skal bo eller bruke prosjektene vi tegner, og da snakker vi som oftest om de tobeinte, ikke de fire- eller seksbeinte. 

I tillegg er vårt forhold til natur i planleggingen fortsatt underdefinert; dette til tross for at vi i årevis har visst at den klart viktigste årsaken til tap av naturmangfold er endringer i arealbruk, hvor naturområder går tapt eller forringes. Men hvor langt er vi villig til å la naturhensyn påvirke arealbruk, utnyttelsesgrad og utviklingspotensial, for å gi naturen en fullverdig plass ved bordet?

Det grønne får ofte stor plass i prosjektene våre, men bidrar det nødvendigvis til mer natur? 

Dersom vi tar ideen om «naturen først» på alvor, handler det ikke bare om å tilføre mer grønt til byene. Det handler om å identifisere hvilke arealer som har forutsetninger for å utvikle natur over tid. I en urban kontekst handler det om å arbeide strategisk med områder hvor naturlige prosesser får rom til å virke. 

Dette kan beskrives som en form for pionerplanlegging. I stedet for å se alle ubebygde eller underutnyttede arealer som fremtidige utbyggingsområder, bør enten tilstedeværelsen eller fraværet av natur sette de første premissene for utviklingen av området. 

Målet er å bygge større sammenhengende grønnstrukturer og skape økologiske systemer som kan utvikle seg over flere tiår.

Verden går fremover 

De siste årene erfarer vi at verden går noen skritt i riktig retning. I dagens planlegging ser vi mer til naturens opprinnelige funksjoner og form enn før, med bruk av naturbaserte systemer og mer naturlik vegetasjonsbruk som eksempler. Vi regulerer dybder for vekstjord og regner på blågrønn faktor, men sitter likevel igjen med følelsen av at vi kunne gjort så mye mer. 

Det finnes også større pilotprosjekter å se til, hvor naturen har fått spille en aktiv og overordnet rolle fra tidlig fase. Under transformasjon av Lilleakerbyen har bevaring og etablering av natur vært et rammevilkår for utviklingen av hele området. Det er totalt planlagt etablert 17.000 m2 nytt grøntareal, hvor det overordnet skal sikres sammenhengende grønnstruktur med korridorer der stedegne planter og dyreliv skal å få betydelig forbedrede livsvilkår.

Både tilbakeføring av natur, og naturen som førende virkemiddel for den videre utviklingen, har vært premissgivende og bindene. 

Erfaringer fra Lilleakerbyen vil bli et sentralt bakteppe i panelsamtalen "Naturen først i planleggingen", som er en del av programmet til Oslo Arkitekturtriennale. Med utgangspunkt i Granfoss - et stort utviklingsprosjekt i Lilleakerbyen, skal det diskuteres rundt hvilke dilemmaer som oppstår når naturens egenverdi møter dagens planpraksis, utbyggingsbehov, økonomiske modeller og politiske prioriteringer.

Hva hindrer egentlig naturen i å bli en reell premissgiver?  

Planlegging for folk og fe 

Det er interessant å drøfte hva vellykket planlegging av natur innebærer, når vi setter våre egne behov og ønsker til side. Et første steg vil kanskje være å betrakte begrepet «natur» som mer enn estetikk og velvære. For å etablere naturen som en reell premissgiver for hvordan vi planlegger og bygger, må vi endre måten vi ser på naturen. Der vi i dag gjerne betrakter den kun som noe vi kan benytte og forbruke, må vi anerkjenne den som noe som har egenverdi og som vi er avhengige av for å leve gode liv. 

Når vi i tillegg vet at naturens støttende økosystemer er effektive og gir målbare resultater på utfordringer som menneskeskapte innretninger vanskelig kan løse, burde det egentlig være opplagt å prioritere natur i planleggingen. Å sette naturen først handler ikke om å trekke seg tilbake fra byutvikling. Det handler om å utvide forståelsen av hva naturen kan være i byutviklingen og hva byutvikling kan innebære. 

For å kunne si at vi virkelig tar naturen på alvor, må vi slippe naturen til som forutsetning. Målet må jo være at man i planprosesser også kan jobbe aktivt rundt hvilke fugle- og plantearter man ønsker å etablere i et område, på lik linje som hvilke aldersgrupper eller brukerstyrte funksjoner vi tilrettelegger for. Men er vi villige til å prioritere annerledes for å få det til?

Panelsamtalen «Naturen først i planleggingen» arrangeres i samarbeid mellom Grindaker landskapsarkitekter og Arkitekturpodden, og finner sted i Sofienberg kirke førstkommende onsdag. Arrangementet er en del av programmet til Oslo Arkitekturtriennale, og er åpent og gratis for alle.