Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Noen studenter har lært en hel del om tre
Trearkitektur er en viktig del av grunnundervisningen i norske arkitektutdanninger, skriver Marius Nygaard, professor em. ved AHO.
Av Marius Nygaard
Trearkitektur er en viktig del av grunnundervisningen i norske arkitektutdanninger, skriver Marius Nygaard, professor em. ved AHO.
Av Marius Nygaard
Even Småkasin og Eskil Frøyen Nybø: Studentprosjekt for en tilpasningsdyktig, urban trebygning (AHO 2014).
Illustrasjon: Even Småkasin og Eskil Frøyen NybøDet Store Trekurset, som 5. og 6. juni arrangeres av Forum for Trekonstruksjoner i samarbeid med NAL og andre, har et flott program. Alle med interesse for dette viktige temaet bør melde seg på!
På Arkitektforbundets hjemmesider, sier Jørgen Tycho (arkitekt MNAL og grunnlegger av arkitektur- og byggeteknikkfirmaet Oslotre) at «Arkitekter lærer alt for lite om dette på studiet».
Det kan hende, men bildet er ikke helmørkt.
Trearkitektur er en viktig del av grunnundervisningen i norske arkitektutdanninger. Institutt for arkitektur på AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo) har i over ti år holdt studiokurs på masternivå der temaet har vært ny (og gammel) treteknologi i større arkitekturprosjekter, ofte i urbane områder.
De seks første kursene var integrert i forskningsprosjektet «Wood Be Better», som hovedsaklig ble finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet ble ledet fra AHO, med NMBU og NIBIO som hovedpartnere, og med en rekke internasjonale deltakere.
Hittil er to PhD-prosjekter fullført ved AHO med trearkitektur som hovedtema. Våre erfaringer og resultater er også formidlet via en rekke publikasjoner og presentasjoner på konferanser om trearkitektur og arkitektutdanning.
Studentprosjektet til Even Småkasin og Eskil Frøyen Nybø fra høsten 2014 er et eksempel på hvordan studioundervisning har bidratt til kunnskapsoppbygging. På kurset «En tilpasningsdyktig urban trebygning» tegnet de et infill-prosekt i Nordre gate 20-22 på Grünerløkka i Oslo.
Hovedkonstruksjonen består av søyler og bjelker i limtre som bærer massivtredekker. Studentene viste hvordan et slikt system, sammen med ikke-bærende innervegger og fasader (også i tre) kunne tilpasses boliger, kontorer og andre funksjoner over tid. Løsningen er mer materialeffektiv enn rene massivtrekonstruksjoner, og bedre tilrettelagt for brukertilpasning og gjenbruk.
Alle viktige bygningsdetaljer var tegnet ut. Jørgen Tycho (dengang fra Massiv Lust AS) var en av mange, gode forelesere på kurset. Flere av studentprosjektene fra 2014 har viktige trekk felles med Oslotre sine prisbelønte prosjekter Hasletre (2022) og Lumber 4 (2023).
Even Småkasin og Eskil Frøyen Nybø: Studentprosjekt for en tilpasningsdyktig, urban trebygning. Mulig tilpasning av fasade til fremtidig, endret bruk (AHO 2014).
Illustrasjon: Even Småkasin og Eskil Frøyen NybøBørre Skodvin, Ute Groba, Lars Hamran, Catherine Sunter og mange andre arkitekturlærere har bidratt til utviklingen av trekursene på AHO. Tjue lærere er nå knyttet til faggruppen Teknologi og praksis. De forener arkitektoniske, miljømessige, bygningstekniske og informasjonsteknologiske perspektiver i undervisningen.
Mye er gjort og mer skal gjøres.
Jeg vet at NTNU, BAS og NMBU også har en serie av flotte studentprosjekter å vise til.
