Meninger / Debatt
Norsk arealforvaltning – en dodgy cocktail?
Av Birgitte Hellstrøm og Line Oma
Noen tanker om høye hus i Oslo
Det ikke mulig å føre en edruelig debatt om høyhus i Oslo uten å ta forholdet til de overordnete landskapstrekkene og den historiske byformen alvorlig.
Av Hans Jacob Hansteen
Det ikke mulig å føre en edruelig debatt om høyhus i Oslo uten å ta forholdet til de overordnete landskapstrekkene og den historiske byformen alvorlig.
Av Hans Jacob Hansteen
Samvirket av Hotel Plaza og Postgirobygget sett fra Akershusneset med Grefsenkollen i bakgrunnen i august 2012.
Foto: Hans Jacob HansteenPå arkitektur.no den 25.09.24 kan vi lese om drøfting av høye hus i Oslo på Byens Tak. Også denne gangen savner jeg et tema som sjelden tas opp i diskusjoner om byutvikling og byenes form er forholdet til landskapet byen ligger i. Høyhusforkjemperne i forsamlingen hadde Rotterdam som en tydelig referanse og forbilde for Oslo til tross for at landskapene i de to byene er vesensforskjellige.
Rotterdam ligger i et flatt landskap uten naturgitte landemerker. Nettopp derfor kan høye hus kan ha verdi der som stedsmarkører og orienteringspunkter.
I motsetning til dette gir åsene rundt Oslo flere tydelige landemerker.
I forslaget til ny høyhusstrategi for Oslo som lå ute for høring i 2022 var det referanser til Danmark. Det ble et 23-24 etasjes høyhus i København fremstilt i et velkomponert, flatterende fotografi, men uten å vise konteksten huset står i. Det 40 etasjer høye Pasteurs tårn i København ble også vist uten kontekst med sitt miljø. Dessuten kan det klart stilles spørsmål ved hensikten med å illustrere høyhusløsninger fra flate landskap som i Danmark og Belgia.
De flate nordeuropeiske landskapene gir vesensforskjellige forutsetninger for byers form enn Oslos kanskje viktigste overordnete lanskapstrekk: amfiet. Det bidrar i høy grad til byens identitet og er Oslos overordnete historiske bylandskap og byrom. Amfiet omfatter store deler av byen og gir storartete utsyn til landskapet fra store deler av det bebyggete område og tilsvarende utsyn over byen svært mange steder i amfiets randsone. Man skal ikke langt opp i åsene for å få gode utsyn til byen og fjorden.
I dette Oslo-landskapet har de historiske høye bygningene med tydelig samfunnsmessig sosial symbolverdi – som kirkespirene, rådhuset, regjeringsbygningene – raget over den generelle byen. De har fått, og ser nå ut til å få, særdeles tunge konkurrenter i sentrale høyhus.
Amfiet – som også minner om en skål – overbelastes og punkteres i det mest sårbare partiet av sentralt plasserte kommersielle funksjoner med tvilsom samfunnsmessig symbolktaft. Hver for seg men ennå mer sammen danner høyhusene til dels også svære vegger i byrommet.
Etter mitt skjønn er det ikke mulig å føre en edruelig debatt om høyhus i Oslo uten å ta forholdet til de overordnete landskapstrekkene og den historiske byformen alvorlig. En bygning tilsvarende Pasteurs tårn vil nærme seg landskapshøydene på Nordre Skøyen og Ekebergsletta. Hotel Plaza rager 110m over bakken, nær det doble av Domkirken med sine knappe 57 meter til tårntoppen.
Ellers: Debatten i Oslo knyttes i meget høy grad til Oslo S-området – med Schweigaards gate som sentralt element. Det er da på sin plass å påpeke at miljøproblemene der neppe løses uten at trafikken i Nylandsveien med sitt trafikklokke elimineres.
Inntil så skjer kan flere høye hus i dette området føre til forverret miljø på bakkeplan som en konsekvens av å tenke fysisk form fremfor innhold og sosial form.
