Ny giv for boligsaken?

Det er flere tiår siden boligsak var et særlig populært tema – både i politikken og i faglitteraturen.

Av Sven Erik Svendsen

Det er flere tiår siden boligsak var et særlig populært tema – både i politikken og i faglitteraturen.

Av Sven Erik Svendsen

Sven Erik Svendsen er arkitekt MNAL.

Foto: privat

Stadig lar jeg meg overraske av lørdagsutgavene til Klassekampen når jeg ser at tidsskriftet Ny boligplan (red: Kim Pløhn og Einar Sjåvik) lenge har ligget på salgslista til Tronsmo bokhandel. Noen ganger til og med – så vidt jeg husker – helt på topp.

Det er overraskende fordi det er flere tiår siden boligsak var et særlig populært tema – både i politikken og i faglitteraturen.

Dessuten er tidsskriftet en ganske spesiell – eller sær – og utfordrende trykksak. Det har en streng og kjedelig grafisk utforming i A4-format, og fått et litt nerdete utvalg av artikler både når det gjelder innhold og innretning. Et bidrag har for eksempel som illustrasjon rundt 10 sider med boligplaner helt uten møblering eller teksting, men heldigvis med angitt målestokk.

Den røde forsida har bildet av Margarete Schütte-Lihotzky i hvit tegnefrakk sittende på en stol og utstyrt med både englevinger og glorie. Det var hun som utformet det nye og rasjonelle kjøkkenet, og som med hjelp av Ernst May først fikk det innpasset i noen prosjekter i «det nye» Frankfurt i 1930-åra. Det ble hetende frankfurterkjøkkenet, og kan ellers studeres i Nasjonalmuseets design-avdeling.

Det er vanskelig å forklare hva denne gledelige interessen for tidsskriftet kan komme av. Riktignok har noen ungdomspolitikere på venstresida annonsert at boligpolitikk skal langt fram i valgkampen, og LO mente det samme på et stort seminar i Oslo nylig.

Det virker i imidlertid ikke som om det politiske miljøet ellers er spesielt opptatt av å dukke ned i dette kronglete politikkområde – hovedsakelig fordi det vanskelig kan bli noen stemmesanker. Her går det stort sett på autopilot og resirkulering av gamle løsninger. Det samme kan nok også dessverre sies om fagmiljøets innsats i boligsektoren – ustanselig i nye gevanter selvsagt.

Selvfølgelig kan arkitektskolene overraskende ha innført pensum slik at studentene har måttet gå til innkjøp av tidsskriftet for å lese seg opp før en kommende eksamen. Det virker lite trolig, og dessuten rapporteres det nå derfra at de er mest opptatt av å oppgradere seg på nyklassisismen.

Utvilsom er tidsskriftet Plan utgitt av Socialistiske Arkitekteters Forening de nye redaktørenes forbilde. Dette utkom i 4 utgaver, fra 1933-36, med folk som Carsten Boysen, Frode Rinnan og Erik Rolfsen i redaksjonen. Disse heftene spilte nok en viss rolle for politikken på området da de kom ut, og det er noen nå som påstår at innsatsen betød en hel del for landets boligutvikling etter 1945.

Uansett kan det virke som om det er mange som venter på de neste 3 utgavene av Ny boligplan, og som håper på at engasjementet kanskje kan dreie boligpolitikken inn i et bedre – og mindre markedsretta spor framover.