OMA bør jobbe for Grønlandsfolk

OMA har lagt sin elsk på Grønland, og presenterer byutviklingsverkstedet sitt som en gave. Jeg sliter mer å forstå hvem som skal nyte godt av denne gaven, utover eiendomsaktørene. Hva trenger egentlig de som bor på Grønland?

Av Anne-Rita Andal

Anne-Rita Andal er daglig leder i Leieboerforeningen.

Foto: Kirsten Randers-Pehrson

Hele femti prosent av Grønlands innbyggere leier sine hjem. Jeg vet ikke hva de ønsker seg, men jeg prøver meg på en kvalifisert gjetning. Jeg tror de ønsker å fortsette å bo i hjemmene sine. Kanskje ønsker de seg mindre av det åpne rusmiljøet, kanskje aksepterer de dette som en del av Grønlands mangfoldige sjel.

Jeg tror de ønsker seg forutsigbare kontrakter for sine kafeer og grønnsaksbutikker, og rimelige og langsiktige felleslokaler der de kan drive videre med sitt viktige nabolagsarbeid. Kan OMA hjelpe til med det?

Har du hørt om ESG? Det har i alle fall eiendomsutviklerne. I dette måleverktøyet for bærekraft, er den sosiale dimensjonen en av tre faktorer. Aktører som tilbyr frivilligheten rimelige felleslokaler bidrar positivt til nærmiljøet, men kontraktene må være langsiktige slik at frivillige nabolagsaktører kan planlegge fram i tid. Ellers kan slike generøse gester like gjerne være en strategi for å kunne krysse av for S i ESG.

Sosial bærekraft = boligpolitikk

Å gi like muligheter til alle er selve kjernen i sosial bærekraft. Men mulighet til hva? I et urbant perspektiv kommer vi ikke unna å koble dette opp mot vår aller viktigste forskjellsfaktor – boligpolitikken. Da er det ikke nok å gi alle mulighet til å spasere langs Havnepromenaden eller å avslutte dagen med et bad på Sørenga, slik HAV Eiendom lokker med i sin strategi for sosial bærekraft.

For etterpå må mange gå hjem til sine dårlige, trange og dyre leieboliger, der de med klump i magen venter på neste varsel om husleieøkning.

OMA har også en boligstrategi. Men den går ikke ut på å jobbe for at folk skal fortsette å få bo i hjemmene sine, for eksempel ved å oppfordre til at en andel av alle boligprosjekter holdes av til rimelige utleieboliger, eller at leiemarkedet må reguleres for å hindre urimelige husleieøkninger og kortsiktige leiekontrakter. OMAs boligstrategi handler om å kartlegge boligreserver og å bistå boligutviklere og bransjeaktører.

Disse aktørene har en forretningsmodell der de er avhengige av god inntjening. Den modellen kan man være enig eller uenig i, men er det virkelig noen som mener at dette kommer Grønlands innbyggere til gode? De har jo ikke pengene som eiendomsutviklerne trenger for å få avkastning på sine investeringer.

Vi bør ikke la tvilen komme eiendomsutviklerne til gode

Grønland er et sårbart område. Halvparten av innbyggerne er leieboere og risikerer allerede å bli presse ut av de høye leieprisene. En trenger ikke å være sertifisert spåkone for å forutsi at boligprisene kommer til å øke betraktelig – for eksempel når Landbrukskvartalet står ferdig. Det nye kvartalet vil bestå av boliger som enten befolkes av de som har råd til å kjøpe dem, eller de vil bli leid ut til høyest mulig markedspris.

Jeg gjetter at de som har råd til å leie i Landbrukskvartalet, er studentkollektiv som til sammen kan legge flere penger på bordet enn familier, eller kanskje de vil bli leid ut gjennom Airbnb og lignende korttidsplattformer. Området er jo perfekt for det, med kort vei til Operaen, Munchmuseet og strandlinja. Med stikkord som yrende folkeliv, sjel og autentisitet, blir det lett å få leid ut til turister som legger igjen mye mer penger enn leieboerene gjør.

Av Leieboerforeningens medlemmer forteller ni av ti at de ønsker selv å bestemme hvor lenge de skal bo i hjemmet sitt, og sju av ti forteller at de bekymrer seg for kommende leieøkninger.

Jeg vedder på at det mange Grønlandsfolk ønsker seg aller mest er en trygg, rimelig og forutsigbar bosituasjon nå og i framtiden. OMAs gave til Grønland bør være å jobbe for akkurat dette.