Meninger / Debatt
Feministisk økonomi og byen
Av Nora Ulrikke Andersen
I Arkitektur og Avisa Oslo beskylder gruppen Vi som også elsker Grønland, ved blant andre Jarl Solberg, Cliff A. Moustache, Martin Brostigen og Mine Nilay Yalcin, OMA og byutviklere som engasjerer seg på Grønland for å drive med sosial vasking. Og i Aftenposten 20. februar kritiserer Agnes Viljugrein (A), leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo, utbyggere for ikke å tilby konkrete løsninger på Grønlands utfordringer.
OMAs visjon er at Oslo skal være et forbilde, og et av våre viktigste verktøy er Oslo Urban Week. I løpet av tre tettpakkede dager i september samles byutviklere, politikere, offentlig forvaltning og interesseorganisasjoner hvert år til faglige diskusjoner, foredrag og workshops for å bli klokere og mer samkjørte.
Akkurat dette er høyst relevant for Grønland og Vaterland, som står foran en storstilt byutvikling i tiårene som kommer. Derfor har vi lagt årets Oslo Urban Week hit, under overskriften «Heart of the City – for dette er hjertet av byen, et område med storbypuls, døgnåpent byliv, mangfold og overraskelser, men også rus, kriminalitet og trangboddhet.
Og her skal byen utvikles, så den kan bli enda bedre for enda flere.
Er det sosial vasking å legge opp til foredrag og debatt i et slikt hotspot for utvikling?
Jeg mener Solberg og co bommer i sin kritikk.
For det første: Byutvikling på Grønland og Vaterland er ikke noe kyniske utviklere prøver å presse frem med forlokkende løfter og «PR-stunt». Folkevalgte politikere har bestemt at dette skal skje. Utviklere forsøker å levere på politiske bestillinger samtidig som de ønsker å bidra til sosial bærekraft lokalt.
For det andre: Stat og kommune har hovedansvaret for sosial infrastruktur i bydelen gjennom områdeløft, boligpolitikk og kommunale tjenester. Private utbyggere kan bidra med investeringer og inkluderende tiltak, men kan ikke overta det offentliges ansvar. Så når det etterlyses mer sosial boligpolitikk, flere ungdomsklubber og færre rusinstitusjoner på Grønland, bør man først og fremst ta det opp med politikerne som styrer dette.
For det tredje: Grønland har, som mange andre bydeler, utfordringer: forsøpling, kriminalitet, ustabile bomiljøer og hardhendte infrastrukturtiltak som Nylandsbrua. Utviklingen som kommer, skal bidra til å bedre disse forholdene.
Og det er bra, spør du meg.
Byene er vår tids motor for innovasjon, konkurransekraft og økonomisk vekst. Oslo og Akershus skal vokse med 200 000 innbyggere innen 2040, og politikerne har vedtatt at dette særlig skal skje i områder med god kollektivdekning. Dette er mennesker som trenger boliger, nærmiljøer og kortreiste arbeidsplasser. Hvis vi mislykkes med å legge til rette for dem, risikerer vi ikke bare at Oslo etter hvert blir forbeholdt de rikeste, men også lavere verdiskaping, høyere klimagassutslipp og tap av natur.
Grønland er i endring, og jeg deler Solberg og co sin bekymring for at byutviklingen kan presse opp boligprisene, drive ut lavinntektsgrupper og true lokale butikker. Men hvis politikere, utviklere og lokalbefolkning snakker sammen, kan vi finne løsninger – som alternative måter å bo og eie bolig på, og tiltak som sikrer et mangfold av butikker, slik at Grønland utvikles uten å miste sjela si.
Vi er mange som ønsker at Grønland skal overleve utviklingen, ikke som et museum, men som et dynamisk, inkluderende nabolag. Løsningene for god byutvikling, på Grønland og andre steder, må vi finne og utvikle sammen.
Derfor er Oslo Urban Week en gave til Grønland.
