Overgangen til arbeidsledighetslivet

Nyutdannede arkitekter opplever at jobbene er fraværende, og studentene sliter med usikkerheten rundt arbeidsmarkedet de skal ut i. Kan det likevel være noen uforutsette muligheter som oppstår mens krisen pågår?

Av Per Kristian Sundet

Per Kristian Sundet er leder i NAL Student.

Foto: Privat

Arkitektstudentene som nå står ferdige med diplomoppgaven i hånden, ser seg rundt i det triste arbeidsmarkedet og kan neppe være preget av stor optimisme for hva fremtiden har å by på. I alle fall på kort sikt. At bransjen sliter blir lagt merke til på campusene rundt omkring i landet, og studentene følger ekstremt nøye med på hva som tilgjengeliggjøres av stillinger.

Spesielt gjelder dette studentene på fjerde og femte året. De blir fortalt at dette vil snu, og de fleste har nok egentlig troen på det. Likevel er det mange som sliter med usikkerhet og nervøsitet rundt deres fremtidige yrkeskarriere.

Jeg har snakket med flere medstudenter det siste året om akkurat denne situasjonen. Det kan være tidvis sørgelig å høre hvordan det oppleves å være «uønsket» på arbeidsmarkedet. Kontorene har lite annet å tilby enn åpne søknader, samtidig som man hører nyheter om kontorer som nedbemanner eller går konkurs.

Å sikre seg en arkitektjobb har blitt svært utfordrende. Tanken på å gå direkte ut i arbeidsledighet med påfølgende usikkerhet i flere måneder fremover, har fått flere til å stille seg spørsmål om hvorvidt det egentlig haster å bli ferdig. I alle fall akkurat nå. For hva er vitsen?

De trange tidene sammenfaller med en teknologisk revolusjon innenfor utvikling og bruk av kunstig intelligens. Slike verktøy kan bli spesielt viktige for å veie opp for permittert arbeidskraft og kompetanse. Mange studenter spør seg hvordan dette kommer til å påvirke arbeidsmarkedet i både nær og fjern fremtid, selv om det i stor grad kan diskuteres hvorvidt disse verktøyene medfører det faktiske effektivitetsløftet man ønsker.

Vil bruk av KI fungere som et sparetiltak for kontorer i nød? Vil kunstig intelligens gjøre enkelte tillærte ferdigheter gjennom studietiden irrelevant? Utslaget denne teknologien har per i dag er omdiskutert, men det er slike tanker som kan begynne å surre når man som uerfaren arkitekt speider utover et glissent arbeidsmarked med rasende teknologisk utvikling som bakteppe.

Men jobbene skal komme. Eller så sier seniorene. Det er et dundrende årlig underskudd i boligbyggingen. KI har fortsatt mange reelle bruksbegrensninger. Rentene vil ikke forbli høye for alltid (bank i bordet), og nå snakkes det høyt om reallønnsøkning. Som student og nyutdannet gjelder det med andre ord å holde ut, bite sammen tennene og forsøke å ikke tenke på dystre spådommer rundt KI, klimaendringer og tap av natur som henger fast som grå skyer i horisonten.

Mange vil trolig måtte finne seg en annen beskjeftigelse i mellomtiden. Det blir et slags waiting game hvor største utfordring blir å holde motivasjon og ferdigheter i sjakk. Man blir i alle fall god på å sende søknader.

Tegnesalene tømmes om dagen for slitne masterstudenter som nå skal ut i arbeidslivet.
Foto: Fredrik Austnes

For enkelte blir nedgangstidene derfor også et mulighetsrom. Når jobbene ikke er der, kan man jo like gjerne skape sin egen. Dette betyr at en slik tid kan være grobunn for mange nye, spennende arkitektvirksomheter som vil bemerke seg i årene som kommer.

Her er det naturligvis ikke oppdragstilgangen som er hovedmotivasjonen. Snarere er det kanskje friheten til å utforske yrket på nye måter. Noen vil kanskje også velge helt andre måter å være arkitekt på, for eksempel gjennom å utvikle nye verktøy og tjenester med nytte for bransjen som helhet.

Det vil altså kunne komme noen gode ting ut av denne tørken. Det betyr ikke at vi ønsker dårlige tider. Det betyr bare at noen vil finne motivasjonen til å prøve nye ting i påvente av et friskere arbeidsmarked. Det gjelder å bruke tiden på en måte man føler er fornuftig.

For noen vil det bety å holde seg aktiv på forskjellige måter både i og utenfor yrket. For andre betyr det å skape sin egen arbeidsplass på sin måte. Begge er fullt farbare veier inn i en lang yrkeskarriere. Og det skal bli bedre. Det er i alle fall det alle sier!