Parkvansker

– Tomtepriser gjør rederens hagedrømmer utopiske. Kunne Frognerparken blitt til i dag, spør vår journalist Torbjørn Tumyr Nilsen i en kommentar.

Av Torbjørn Tumyr Nilsen

– Tomtepriser gjør rederens hagedrømmer utopiske. Kunne Frognerparken blitt til i dag, spør vår journalist Torbjørn Tumyr Nilsen i en kommentar.

Av Torbjørn Tumyr Nilsen

Torbjørn Tumyr Nilsen, journalist i Arkitektnytt

>

Vinterkledde barn leker gjemsel bak hekker, lykter henger i snøfulle trær og en skog av bjørk er opplyst av nedgravde lys. Det ser hyggelig ut når Snøhetta får kose seg med «gerilja»- oppdraget fra skipsreder Fred. Olsen i Oslo.

Olsen drømmer om hage mellom Børsen og havnepromenaden i Bjørvika. Kjetil Trædal Thorsen, partner i Snøhetta, ser i Aftenposten for seg «en raffinert hage. Ikke park, ikke plass, ikke strand, men en ukjent type friområde tett på sentrum». De vil ha lys og siktlinjer mellom bygningene. Også fra eget kontorvindu må vi anta. Bedre utsikt fra Operataket blir det også. Thorsen mener Bjørvika «er blitt mye harde flater og mye by. Vi mangler store, mykere landskap – en virkelig hage full av blomster».

Men før vi rakk å glede oss til «høytlesning, musikk, performance-aktige ting», som den raffe parken skal tilby, kom Hav Eiendom med kaldt vann i klorofyll-fylte drømmer. Tomten er eid av Hav Eiendom, eiendomsselskapet til Oslo Havn og Oslo kommune. De har planer om bygninger på 12 000 kvadratmeter, som er i reguleringsplanen. Det skal bli arbeidsplasser og utadrettet virksomhet, men også park, lover Hav-direktør Kjell Kalland. «At en nabo engasjerer Snøhetta for å tegne noe annet, får stå for deres regning», sier han til Aftenposten.

Saken ligner på kampen om Sukkerbiten, tomten utenfor Operaen, hvor Fotografihuset var tegnet inn. Fotomuseum på byens beste badetomt vekket imidlertid reaksjoner og omkamp. Hovedpoenget begge steder er at vi fremdeles er i den store transformasjonen av havnen, hvor godsaktivitet flyttes ut av byen og etablering av ny havn betales av inntektene fra Havs tomter. Denne økonomiske begrunnelsen er forståelig. Å flytte godset frigir områder til byens folk og gir mindre klimagassutslipp. Flyttingen må finansieres, men det er likevel noe halsstarrig over at økonomien styrer alt.

Hav har imidlertid gode poenger. Utadrettede førsteetasjer på tomten vil berike et område med innadvendte bygg som Børsen, Havnelageret og Tollboden. At Børshagen burde vært åpnet for alle, er et poeng, men likevel et sidespor. Snøhetta bør for lengst ha innlemmet gjerdekutting hos børsfolket i sine hageplaner. At tomten er utsatt for støy og forurensning, og ikke egnet for park, virker også rart. Gode parker finnes på mer trafikkerte steder i verden enn Oslos kaikant. Det er også riktig at i Bjørvika finnes suksesser som Losæter, Middelalderparken og Stasjonsallmenningen. Men gode byrom ellers i mylderet av nybygg, trenger ikke slå ned denne drømmen.

>

«Det ser hyggelig ut når Snøhetta får kose seg med «gerilja»-oppdraget fra skipsreder Fred. Olsen i Oslo,». Illustrasjon: Aesthetica Studio / Snøhetta

For det er blitt tett mellom «husan» i Bjørvika. Det er derfor klokt å lytte varsomt til dem som gisper etter luft. Også innbyggerne i Gamleby- en kjemper samme kamp på sin side av vika. Spørsmålet er om bygg bare må bygges når prisen er rekordhøy. Kalland selv spår norsk prisrekord.

Det ironiske er at det er oppgraderingen av området som inspirerer til nye initiativer. Bjørvika er noe annet nå enn da reguleringsplanen ble til. Det er også oppgraderingene som gjør tomten rekorddyr. Det minner om hyttearvinger, som bare må selge. Familiene blir mangemillionærer mens de egentlig bare vil sitte på svaberget i generasjon etter generasjon og skue mot horisonten.

Horisonten for parken er uklar. Olsen vil ha debatt, men svarer «ingen kommentar» når Aftenposten bringer Hav-direktørens forslag om at hvis han vil ha park, må han betale milliarden den koster: «Han får komme med pengene. Hvis ikke må Oslos innbyggere betale gildet», sier Kalland. Om det ender med svunne hagedrømmer eller spleiselag mellom reder og by, vet ingen. Imens kan vi som drømmer om nye parker i norske byer, heller håpe på ambisiøse reguleringsplaner, som setter trær, barnelek og kontemplasjon foran inntjening.

Dette spørsmålet går forbi Hav og Oslos forretningsdrift. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å anlegge park sentralt i en by med slike eiendomspriser? Målet må være at parker som Frognerparken eller Nygårdsparken i Bergen også kunne blitt bygget i dag. Men det ville de nok aldri blitt.

Torbjørn Tumyr Nilsen, journalist i Arkitektnytt

Dette er en kommentar. Kommentaren representerer journalistens egne meninger.

>
>
>