Pent er ikke nok!

Kultur er ikke et luksusgode

Kulturliv handler om mer enn bare underholdning. Kulturen gir byer og bydeler samlingspunkter og identitet, og er limet i våre lokalsamfunn. Kulturlivet skaper arbeidsplasser som ikke kan automatiseres bort. Og ikke minst: det gjør byen til et sted folk ønsker å være.

I mange byer ser vi dessverre en klassisk konflikt: Kulturaktører skaper liv i gamle industriområder, men presses ofte ut når boligutbyggingen kommer – enten av økonomiske grunner eller på grunn av støyklager fra nye beboere.

Skal vi skape rom til kultur, må vi tenke nytt om hvordan vi planlegger byene og tettstedene våre. Vi må slutte å behandle kultur som et luksusgode som kan legges til når alt annet er på plass.

Vi bør, som den engelske musikk- og byutviklingseksperten Shain Shapiro formulerer det, se på musikk og kultur som vannforsyning i en by. Vi tar det for gitt og merker det først når det ikke er der. Og akkurat som vi trenger rør og infrastruktur for vann, trenger vi gjennomtenkt infrastruktur for kultur. Det handler ikke bare om konsertlokaler og gallerier, men om hele økosystemet som gjør kultur mulig i en by.

Hvordan får vi det til i praksis?

Det starter med hvordan vi planlegger nye områder. I stedet for å vente til alle byggene står ferdig før vi begynner å tenke på kulturlivet, må kulturen være med fra første strek. I praksis betyr dette at når vi planlegger et nytt område, må vi tenke på:

– Hvordan sikres det brukbare rom til kunst og kultur som ikke er alt for dyr?

– Hvordan kan vi lage gode koblinger mellom kulturlokaler og andre byfunksjoner?

– Hvordan skal kulturaktørene drive sin virksomhet slik at det skaper aktivitet som beriker byen – og mulige konflikter unngås?

Vi må huske på de mindre synlige, men helt essensielle kulturrommene der kunsten og kulturen skapes: Produksjonslokaler og øvingslokaler er selve grunnmuren i et levende kulturliv. Dette er rom som altfor ofte blir oversett i planleggingen, med det resultat at rimelige lokaler forsvinner.

Når vi planlegger et nytt boligkvartal, bør vi designe førsteetasjene slik at de enkelt kan brukes til både kafé, fritidsklubb, galleri eller øvingslokale. Med riktig høyde under taket, ventilasjon og tekniske installasjoner kan lokalene tilpasses ulike behov over tid. Dette gjør byggene mer robuste for endring og gir kulturlivet rom til å vokse.

Vi må tenke strategisk rundt plassering. Kulturaktiviteter skaper liv og røre, og det kan være akkurat det som skal til for å gjøre et område tryggere og mer attraktivt. Men da må vi tørre å sette av plass til det i planene, selv når eiendomsprisene stiger og presset for å bygge flere boliger øker.

Eldre bygg har ofte et særlig potensial for kulturaktiviteter, der rimelige m2, identitet og nye muligheter møtes. Det gjelder også uteområdene: En godt designet plass kan være skolegård på dagen, konsertarena på kvelden og marked i helgene. Men da må vi planlegge for det – med riktig bydesign, belysning, strømuttak på strategiske steder, og materialer som tåler ulik bruk.

Dyrere i etterkant

For utbyggere kan dette høres dyrt ut. Men erfaringer viser at områder med et rikt kulturliv ofte gir bedre avkastning over tid. Folk er villige til å betale mer for å bo i levende nabolag, og butikker og kontorer drar nytte av økt aktivitet i området. 

Og det er dyrere å prøve å fikse problemer i etterkant enn å planlegge for dem fra start.

For politikere og planleggere betyr dette at vi må:

– Tenke langsiktig: Lage reguleringsplaner og prosesser som gir rom for at kultur kan vokse frem og slå rot.

– Bevare og aktivere eksisterende bygg sammen med kulturaktører og lokale krefter.

– Stille krav til hvordan nye områder og bygg tilrettelegger for kulturaktivitet som gavner både kulturaktører og hverdagslivet i nabolaget.

– Sikre at kulturlivet har en stemme i planprosessene og i den praktiske utviklingsprosessen.

– Skape incentiver som gjør det mer attraktivt å utvikle og drive kulturlokaler.

Modige politiske grep gir avkastning

Vi kan få til gode løsninger når kulturaktører, det offentlige og de private eiendomsutviklere samarbeider – og her finnes det gode eksempler allerede.

I Bergen har en gammel sardinfabrikk blitt til USF Verftet som rommer store musikkscener, kunstnere, bedrifter, kafeer, matmarkeder, uteliv og mye mer. TOU Scene i Stavanger Øst er også et eksempel på hvordan et gammelt ølbryggeri har blitt et sted for både produksjon og visning av kunst- og kultur og vært premissleverandør i utviklingen av en fremvoksende ny bydel. 

Begge steder fungerer som plattformer for et mangfold av ulike aktiviteter og mennesker som møtes og skaper sammen. Med historie i veggene og kulturaktivitet på golvet gir dette kontinuitet og identitet til byen.

Kulturstedene og det nettverk av mennesker og aktiviteter det løfter er livsviktig for byens liv – og for dens økonomi. Skal byene våre vokse og utvikle seg til levende og meningsfulle steder å bo, må vi gjøre mer. Det holder ikke å bare planlegge for dagligvare, apotek og frisør i førsteetasjene – det er på sikt hverken sosialt eller økonomisk bærekraftig. Kommuner og utbyggere må prioritere kultur fra start. Hurtig saksbehandling og tradisjonell næringsutvikling er ikke nok!

Det trengs modige politiske grep som belønner de aktørene som faktisk skaper en levende og attraktiv by. De nye bydeler vi skaper nå fortjener å bli like gode som de eldre, sammensatte bydelene vi er så glade i, der boliger, arbeidsplasser, butikker og kulturfunksjoner finnes side om side.