Priset arkitektur

La det være helt klart: Jeg liker de prisbelønnede gamlingene. Det er forståelig at mange finner de gamle bygningene mer aktuelle enn mye av det som bygges i dag, og da er det fristende å forsyne seg av fortidens godtepose.

Listen over vinnerne av Houens fonds diplom er ikke et dokument som skal korrigeres etter hvert som nye juryer oppdager sine forgjengeres forbigåelser. Det interessante er hva de ulike juryer har ment. Er det pinlig av Henrik Ibsen ikke fikk Nobelprisen i litteratur? Nei, det bare forteller at han ble oppfattet som en kontroversiell forfatter.

Brochmann starter sin artikkel med å kritisere kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik for å ha lagt ned Statens pris for byggkvalitet. Det var selvsagt en dramatisk avgjørelse, og den ble dårlig begrunnet: «strammere budsjett fører dessverre til krevende prioriteringer.» Kanskje det ikke var en «krevende» avgjørelse for ministeren å nedlegge prisen? Kanskje prisen og fagfeltet ikke betyr så mye for ham? Uansett kan det være nyttig å se på hva slags pris dette er og hvilken historie den har.

Innrednings- og designbladet Bonytt lanserte i 1978 en serie som het Byggeskikk i Norge. Fire år senere ble Statens Byggeskikkutvalg opprettet med tidligere stortingsrepresentant Inger-Lise Skarstein (H) som leder assistert av Bonytt-journalist Terje Forseth, han drev virksomheten den første tiden.

Det tydeligste virkemiddelet Byggeskikkutvalget fikk, var Statens byggeskikkpris som ble utdelt første gang i 1983. Byggeskikk var et populært emne. Da prisen fylte 25 år, ble alle de prisvinnende arbeidene presentert i egen bok med et forord signert av hele fem ministre. Byggeskikkprisen hadde fått følge av fire andre statlige spesialpriser for vellykkede veianlegg, forsvarsbygg, skolebygg og bymiljø. Dessuten var ikke staten lenger alene om å hedre forbilledlige bygg og anlegg, etter hvert ble det vanskelig å finne en norsk kommune som ikke hadde sin egen byggeskikkpris. 

Det har vært vanlig å si at byggeskikk betegner de mer alminnelige omgivelsene, ikke de banebrytende arkitektoniske verk. Ifølge Ketil Kiran er «Byggeskikken ...  den måten det er vanlig å bygge på, den betegner skikk og bruk».

Da Skårsetlia, deltagerlandsbyen til vinter-OL på Lillehammer, fikk prisen var det som er en nytolkning av den stedlige byggeskikken. I 1988 gikk prisen til handelsstedet Bærums Verk, en variert bebyggelse av gammelt og nytt som er kjedet sammen på en sømløs måte og viderefører byggetradisjonene på stedet. Men i 2008 var det Operaen som ble belønnet med Byggeskikkprisen, og dermed var den i praksis blitt en normal arkitekturpris.

I 2017 ble Byggeskikkprisen erstattet av Statens pris for byggkvalitet, Kommunal- og moderniseringsdepartementets pris for fremragende byggkvalitet, og arbeidet ble overført til Direktoratet for byggkvalitet. Direktoratet «forvalter det bygningstekniske regelverket, fører tilsyn med regler om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven». Statens vokter av byggeskikken i Norge var først et selvstendig organ, så ble den tatt hånd om av kunnskapsrike entusiaster i Husbanken og deretter plassert i et byggeteknisk direktorat. Nå vet vi at det var et «hjem» hvor «far i huset» helst ville kvitte seg med barnet.

De midlene som statens har spart ved å nedlegge Statens pris for byggkvalitet bør brukes til å styrke Anton Christian Houens fonds diplom. Også denne prisen har en offisiell status, diplomet deles ut av Kulturdepartementet ved kulturministeren eller statssekretæren. Utdelingen i september var et verdig arrangement i Nasjonalmuseet (som nå administrerer prisen), men prisens posisjon bør styrkes ved at bronseplakett sett på de hedrede bygningene slik det har vært gjort tidligere. Kvalitetene ved de nye prisede bygningene bør tydeliggjøres ved egne hefter. (Det er 23 år siden min bok Priset arkitektur 1904-2000. Bygninger belønnet med A.C. Houens fonds diplom ble utgitt.)

Gaute Brochmann avlegger også Grosch-medaljen en visitt, den har «et karakteristisk snodig navn». Navnet er ikke snodigere enn den fremste svenske arkitekturprisen som heter Kasper Salins pris. Og enda snodigere navn har filmprisene som deles ut i Hollywood av The Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Institusjonens bibliotekar Margaret Herrick syntes av statuetten lignet hennes onkel Oscar. Derfor fikk prisen et kjelenavn som ble dens offisielle navn.   

Arkitekturmuseet opprettet Grosch-selskapet i 2000 og Grosch-medaljen ble etablert i 2001, på 200-årsdagen for arkitekt Christian Heinrich Grosch' fødsel, og ble første gang tildelt Sverre Fehn. Grosch var en av de første akademiutdannede arkitekter med egen praksis i Norge. Han var også inspektør for statens bygninger i hovedstaden, stadskonduktør og regnes som en grunnlegger av yrkesgruppen i vårt land. 

I motsetning til andre norske arkitekturpriser tildeles ikke prisen for et enkelt byggverk, men for en samlet livsinnsats for norsk arkitektur. Brochmann har rett i at Nasjonalmuseet, som administrer prisen, har brutt statuttene ved å la det de siste gangene gå fire, ikke to år mellom prisutdelingene. Det er å håpe at neste utdeling finner sted om knapt et år når Arkitekturmuseet er ferdig restaurert som vil fremstå i sin tidligere prakt og være et sted for intens aktivitet for å fremme arkitekturfagets posisjon i Norge.