Professor Lund kommenterer arkitektur

Det finnes unntak. Lund får assosiasjoner til New York og Berlin når han går nedover Kjøpmannsgata for å se nærmere på Killi Olsen museet som han skryter opp skyene. Et nytt moderne sykehus som en bydel, ville han tenkt var genialt. Eller at han rabla. Han ble så begeistret for innsatsen til arkitekt Ragnhild Aslaksen for St. Olav at han foreslo en hedersplakett i foajeen i kunnskapsbygget.

Arkitekt Lund synser om fakta på en fleksibel måte som er fascinerende og ofte morsom, men må korrigeres når han skriver at målet med Midtbyplanen var «Av ren redsel for det nye fæle, la man en konserverende hånd over alt det gamle. Kan man fryse en by? Stoppe en utvikling?»

Som leder av dette omfattende planarbeidet, sammen med byantikvar Lars Fasting og fire trafikkingeniører, kjenner jeg denne saken rimelig godt. Situasjonen på begynnelsen av 1970-tallet var at det i Midtbyen var 50 reguleringsplaner, noen gamle fra Sverre Pedersens tid og fram til biltrafikk-pregede planer fra slutten av 1960- tallet.   

80 prosent av bygningsmassen lå i strid med gjeldende plan som ikke tillot hovedombygginger. To hovedprinsipp lå til grunn for planen for hele Midtbyen, å holde den samlede utnyttingsgrad på dagens nivå og å beholde gater og veiter etter Cicignons plan fra 1681.

Hele Midtbyen ble «farget» slik den var i 1974: gult for bolig, blått for handel og rødt for offentlig område. Med dette grepet ble hele bygningsmassen legal i henhold til gjeldende plan. Ved nye prosjekt skulle reguleringen eventuelt justeres slik det var samsvar mellom regulering og bygg.

Nei, Midtby-planen la ikke en konserverende hånd over byen, men åpnet opp for en utvikling der hovedombygging ble legalt. At det var sterkt søkelys på bevaring av den gamle utsatte trehusbebyggelsen, i forhold til hus i stein, tegl og betong, skyldes for en stor del en nasjonal oppmerksomhet på det historiske, blant annet gjennom arkitekturvern-året i 1975.

Litt mer alvorlig er det når Lund gjentar det velkjente mantraet om manglende kompetanse hos myndigheter, og at det er alt for lavt kunnskapsnivå blant politikere. Dette er hån mot dyktige arkitekter og politikere som gjør en viktig samfunnsinnsats både lokalt og nasjonalt. Mer oppfriskende er det at arkitekt Lund, i et svakt øyeblikk, lovet å komme tilbake om ett år, 16. august 2023, med skisser som viser hvordan torvet kunne sett ut. Mange av oss er spente på det.

Det er selvfølgelig tilfeldig at Adresseavisen publiserer synser Lunds diskutable utsagn akkurat 1. april om den katolske kirken som en slags mural landsbybebyggelse fra Nord-Italia. Som en bondegård med en silo som leder tankene til noe som er alt annet enn sakralt, samtidig som han fremsnakker den unge begavede arkitekten Per Kartvedt for hans moderne kirke fra 1973.