Meninger / Debatt
Bane NOR svarer, mens høringen har styrket kritikken
Av Gerrit Mosebach
Innleggene fra de prosjekterende (Reiulf Ramstad) og medvirkende (Sweco Architects) i debatten om Nye Oslo S bagatelliserer, eller unngår å berøre, det som prosjektet handler om. Jernbanens hovedstasjon bygges om til kontortårn og utvidet kjøpesenter, skriver Ivar Lykke.
Innleggene fra de prosjekterende (Reiulf Ramstad) og medvirkende (Sweco Architects) i debatten om Nye Oslo S bagatelliserer, eller unngår å berøre, det som prosjektet handler om. Jernbanens hovedstasjon bygges om til kontortårn og utvidet kjøpesenter, skriver Ivar Lykke.
Utbyggingen av Norges hovedstasjon må være et samfunnsansvar, og ikke et prosjekt for eiendomsspekulasjon under paraplyen byutvikling, skriver innleggsforfatteren. Lykke er arkitekt MNAL og var leder av NSBs arkitektkontor i perioden 1990-2000. Kontoret hadde da flere prosjekter på Oslo S, herunder Flytogterminalen, nevnt i innlegget.
Illustrasjon: Reiulf Ramstad ArkitekterChristian Fredriks plass åpner seg mot Deichmann, Operaen, fjorden og Jernbanetorget.
Den omgis av fredete bygninger som Østbanebygningen, Amerikalinjen og den gamle Tollboden, alle med moderate høyder. Plassen er en av byens vakreste og under forbedring.
Dagens viktigste inngang til Oslo S, den tidligere Flytogterminalen, henvender seg til Christian Fredriks plass. Her møtes ny og gammel bebyggelse på Oslo S i et 7 m høyt, åpent rom som avslutning på stasjonens fordelingshall, i åpen kontakt med sporene og med utsyn til hele Bjørvika og fjorden.
Østbanebygningen, med den gamle hovedinngangen fra Karl Johan-aksen og Jernbanetorget, nyttes i dag til hotell- og restaurantfunksjoner og har ubetydelig funksjon som adkomst til Oslo S, idet alle byggets fire innganger fører inn til nye restaurantlokaler med uklare forbindelser videre.
Fra Jernbanetorgets øvre del når man stasjonen via et anonymt dørparti med til dels tungvint adkomst fra trikk og buss i gaten nedenfor. Men her har stasjonen i det minste fått et skilt.
Fra nord er adkomsten til stasjonen via tre ulike kjøpesentre: I to broer over Schweigaards gate fra 2. etasje i Galleri Oslo og Oslo City, samt gjennom kjøpesentret Byporten.
Det totalt dominerende elementet i prosjektet Nye Oslo S er en cirka 100 m høy, massiv skyskraper. Denne omgis av en 5-6 etasjers liggende base med en høy baldakin lagt delvis over den fredete Østbanebygningen og inn over sporene 14-19.
Skyskraperen har det utrolig frekke og misvisende navnet «Nordisk lys». Det skal inneholde kontorer og/eller hotellrom for ekstern utleie, uten annen tilknytning til prosjektet enn som pengemaskin. Tårnet har møtt sterk motstand fra alle relevante fag-etater. Jeg viser også til innleggene fra arkitekt Gerrit Mosebach.
Bane NOR Eiendoms offisielle begrunnelse for Nye Oslo S er å skape bedre forhold for de reisende. Selskapets kommersialisering av stasjonsarealene de siste tiårene, sammen med økt trafikk på stasjonen, har forverret adkomstforhold, fremkommelighet og oversikt.
Det nye prosjektet vil, foruten kontortårnet, inneholde store arealer med nye, kommersielle funksjoner, fordelt i tårnbasens 3-4 etasjer, samt det nye, innvendige mellombygget. Til dette kommer rulletrapper, heiser og kontor-tårnets omfattende konstruksjoner ved stasjonens eneste tydelige inngang, Flytogterminalen.
Inngangen her vil innskrenkes i areal, samtidig som høyhusets kontorer og base vil skape betydelig ny trafikk ved arealet.
Det er derfor vanskelig å se at prosjektet Nye Oslo S vil gi bedret trafikk og oversikt for de reisende, snarere tvert imot. De kommersielle arealene vil øke. Dagens trange plattformkapasitet ved togsporene vil bli enda trangere.
Følgen blir at Norges hovedstasjon for tog ytterligere anonymiseres og fremstår som enda et kjøpesenter, heftig signalisert med en forvokst og feilplassert skyskraper.
Å bedre adkomster, oversikt og komfort for brukerne av Oslo S kan gjøres forholdsvis enkelt og til en brøkdel av kostnadene og anleggs-kompleksiteten som framgår av prosjektet Nye Oslo S.
Utbyggingen av Norges hovedstasjon må være et samfunnsansvar, og ikke et prosjekt for eiendomsspekulasjon under paraplyen byutvikling.
NB! Swecos rolle som prosjekterende er endret til Sweco Architects (medvirkende), kl. 1506, 29/06/26
Meninger / Debatt
Av Gerrit Mosebach
Meninger / Debatt
Av Kristin Haug Lund og Hanne Sophie Solhaug
Meninger / Debatt
Av Gerrit Mosebach
Meninger / Debatt
Av Erling Okkenhaug
Meninger / Debatt
Av Gerrit Mosebach
Meninger / Debatt
Av Reiulf Ramstad