Meninger / Debatt
Vi har kommet lengre enn dette, Gaute Brochmann!
Av Kristin Aarskog, Kaja Bonnevie, Geir Nummedal og Kathrine Omnia Strøm
– Reaksjonene på forsiden er en utmerket illustrasjon på viktigheten av overflate
Forsiden med fargelegging av planter var absolutt ikke tenkt som en provokasjon, skriver redaktør Brochmann i et svar til gruppelederne for landskap i Asplan Viak Øst.
Av Gaute Brochmann
Forsiden med fargelegging av planter var absolutt ikke tenkt som en provokasjon, skriver redaktør Brochmann i et svar til gruppelederne for landskap i Asplan Viak Øst.
Av Gaute Brochmann
Gaute Brochmann er redaktør i Arkitektur.
Foto: Ingebjørg SembI lys av innlegget til gruppelederne for landskap i Asplan Viak Øst, er det viktig å påpeke et par forhold vedrørende Arkitekturs nyeste temanummer som handler om landskapsarkitektur og natur.
For det første sa jeg ikke at «faget kun handler om planter» slik det hevdes. Det jeg skrev, er at landskapsarkitektur «er først og fremst et grønt fag». Noe som ikke betyr at jeg underkjenner at faget handler om mye mer enn dette.
Utgaven er utarbeidet i tett samarbeid med NLAs fagråd for tidsskriftet. Målet var å rette fokus mot den grønne delen av faget. Bakgrunnen er at beplantning tidvis kan sies å ha en noe underordnet status. At dette er en uting, tror og håper jeg at både vi og innsenderne er enige om.
Når det gjelder forsiden med fargelegging av planter, var det ment som en påminnelse av at denne delen av faget også er viktig og verdifull. Det var absolutt ikke tenkt som en provokasjon.
«Vi har en jobb å gjøre, den handler om å få inn de rette premissene for frodige prosjekter i tidlig fase og i reguleringsplanene. Vi må fargelegge reguleringsbestemmelsene grønne», skriver gruppelederne for landskap i Asplan Viak Øst.
Det er godt sagt. Det er i det bakenforliggende arbeidet at premissene for et godt resultat legges. Men det å av og til snakke om selve resultatet, er ikke det samme som å underkjenne verdien av en god prosess.
La oss heller kalle det en vennlig påminnelse om at utside og overflate i et prosjekt har det man kan kalle en uproporsjonalt stor betydning. Noe jeg mener det er faglig relevant å betone.
Og hvilket bedre eksempel enn denne utgaven av Arkitektur?
Hele bladet er jo fullt av sterke, varierte og rike landskapsprosjekter som demonstrerer det store virkeområdet og bredden av kompetanse som finnes i faget i dag. Disse resterende 100 sidene skriver ikke innsenderne et ord om.
Det er forsiden som skaper reaksjonene. Noe som er fullt forståelig. Den konkrete, umiddelbare kontaktflaten er ekstremt viktig. Være seg omslaget på et blad. Eller den (forhåpentligvis) taktile, fargerike og velduftende overflaten på et landskapsprosjekt.
Jeg tar ikke innlegget som et tegn på at landskapsarkitektene ikke ser verdien av det arbeidet vi har gjort med innholdet i bladet. Og jeg håper dette svaret kan bidra til forståelse for at en betoning av resultatet av godt arbeid fra landskapsarkitekter ikke er en devaluering av dere øvrige arbeid.
