Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Regelverket åpner for mer transformasjon
Det har gått halvannet år siden en regelendring gjorde det enklere å ta vare på og tilpasse eksisterende bygninger. Nå bør enda flere ta disse mulighetene i bruk.
Av Per-Arne Horne
Det har gått halvannet år siden en regelendring gjorde det enklere å ta vare på og tilpasse eksisterende bygninger. Nå bør enda flere ta disse mulighetene i bruk.
Av Per-Arne Horne
Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet.
Foto: Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)De nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. januar 2023. Likevel virker det som mange kommuner og aktører i byggebransjen ikke utnytter handlingsrommet de nye bestemmelsene gir.
I dag står byggebransjen for en betydelig andel av klimafotavtrykket i Norge. Det betyr at næringen er en viktig del av det grønne skiftet. Ved å oppgradere eldre bygninger kan vi oppnå betydelige reduksjoner i energiforbruk og utslipp. Dette er ikke bare et stort skritt i riktig retning for å redusere klimagassutslippene, men slike byggeprosjekter har også lykkes med å skape funksjonelle og bærekraftige bymiljøer og offentlige rom.
Trivsel og tilhørighet
Lavere klimagassutslipp fra bygging og energieffektivisering av den eksisterende bygningsmassen er et stort skritt i riktig retning til å bygge på en klimasmart måte. Men transformasjon er også miljøskapende i en omskiftelig tid. Bruk av eksisterende bygninger kan bidra til å bevare steders historie og gi gode opplevelser til både fastboende og tilreisende.
De siste årene har vi sett flere gode eksempler som har bidratt til større innovasjon og bærekraft ved å møte nye behov og utfordringer.
Regelendringen i plan- og bygningsloven gir kommunene muligheten til å gi unntak fra enkelte byggtekniske krav for eksisterende bygg, så lenge hensynene til sikkerhet, helse og miljø ivaretas. Det vil si at hvis et renoverings- eller ombyggingsprosjekt ikke oppfyller alle kravene i byggteknisk forskrift, kan det likevel godkjennes hvis kompenserende tiltak gjør at helheten blir bedre.
Dette gir kommunene og byggeiere større handlingsrom for å oppgradere eller endre eksisterende bygninger til fortsatt bruk eller ny bruk.
Til nye formål
Nytt liv i eksiterende bygningsmasse, kan også bety at bygningene får andre funksjoner. Dette har for eksempel gitt nye boligområder, kontorer og kulturelle møteplasser. Jeg ledet juryen som kåret Stortorvet 7 i Oslo sentrum til Årets Bygg 2023.
De renoverte byggene i anlegget er fra ulike tidsepoker, helt fra 1860 til 1971. Prosjektet har god gjennomføring og kvalitet, og har blitt rost for balansen mellom bevaring av historie og innovasjon.
På Møhlenpris i Bergen ligger 1912 Damsgårdssundet, et gammelt trykkeri som har blitt bygget om til leiligheter, kontorer og barnehage. Sentralt i Moss, langs elven under Mossefossen ligger Møllebyen. Her har de tatt i bruk gamle kornmøller og rehabilitert bygningene til en publikumsrettet møteplass for kunnskap og kultur.
Rødbanken-kvartalet i Tromsø er to restaurerte, eldre monumentale bygninger. Bygningen huser en bank, men brukes også til ulike offentlige arrangementer og tjenester. De gode eksemplene blir stadig flere.
Rundt 80 prosent av den eksisterende bygningsmassen i Norge skal fortsatt stå i 2050. Derfor trenger vi bred kompetanse og tverrfaglig kunnskap for å skape gode løsninger framover.
Mitt tips for sommeren: besøk gode transformasjonsprosjekter og blir inspirert av mulighetsrommet det gir.
