Riving løser ikke klimakrisen

I forbindelse med innspill rundt Paleet parkeringshus ble jeg spurt om jeg hadde noen tanker rundt klimagassutslipp med henhold til riving sammenlignet med bevaring. Jeg har absolutt noen tanker rundt dette, også utover CO2, skriver energi- og miljørådgiver Una Myklebust Halvorsen.

Av Una Myklebust Halvorsen

I forbindelse med innspill rundt Paleet parkeringshus ble jeg spurt om jeg hadde noen tanker rundt klimagassutslipp med henhold til riving sammenlignet med bevaring. Jeg har absolutt noen tanker rundt dette, også utover CO2, skriver energi- og miljørådgiver Una Myklebust Halvorsen.

Av Una Myklebust Halvorsen
Foto av Una Myklebust Halvorsen, energi- og miljørådgiver.

Una Myklebust Halvorsen, energi- og miljørådgiver, Asplan Viak.

Foto: Tormod Erevik Lea
>

Jeg jobber som miljørådgiver for større plan- og byggeprosjekter og føler meg maktesløs over forbruks- og rive-iveren som fortsatt gjennomsyrer måten eiendomsutvikling foregår på. De økonomiske premissene for hvordan man tjener penger på å få regulert inn flere kvadratmeter, sammen med den blinde troen på at fortetting, solceller og lavutslippsmaterialer skal løse klimakrisen er et mangehodet troll som gjør at bygninger rives lenge før levetiden er over.

I forbindelse med Alternative Arkitekter sitt innspill rundt Paleet parkeringshus ble jeg spurt om jeg hadde noen tanker rundt klimagassutslipp med henhold til riving sammenlignet med bevaring for dette prosjektet. Jeg har sett en del slike sammenligninger de siste årene og har absolutt noen tanker rundt dette, også utover CO2.

Utfallet av klimagassregnskap er svært avhengig av hvor man setter systemgrensene, hvilke tematiske utslipp som inngår og antatt fremtidig bruk av bygget.

Grovt sett kan man si at hvis man sammenligner det å rive et bygg og bygge nytt, med det å bevare og oppgradere, så vil det for materialer alltid være klimamessig bedre å bevare. Hvis man inkluderer utslippene fra energibruk over 60 år, vil det derimot ende relativt likt mellom nybygg og oppgradering; et nybygg vil ha høyere utslipp fra materialer, men lavere fra energi. Men hvis man antar at nybygget kan bli mye større og mer arealeffektivt og eiendommen er sentralt plassert, så vil utslippene over 60 år bli mye lavere for nybygg. Dette er fordi man antar at færre folk trenger å bruke privatbil til og fra bygget og utslippene fra transport vanligvis er høyere enn for materialer og energi.

Dette betyr selvfølgelig ikke at vi bør rive alle bygg som ikke er tilstrekkelig arealeffektive og fortettet.

Vi bruker opp materialressursene våre! For det første har vi, de nålevende menneskene, det enormt travelt med å bruke opp alle verdens ressurser, og byggematerialer inngår i de vi har det travlest med. Sand til betong er allerede en mafiavare, verdenes største vindusglassprodusent sier at sand til vinduskvalitet vil bli brukt opp i løp av 50 år (i dag er det INGEN vinduer som inneholder resirkulert glass) og metaller er som kjent heller ikke fornybare ressurser.

Vi må kutte utslipp nå! Hvis vi fokuserer på klimagassutslipp, så innebærer Paris-målene i første omgang å redusere utslippene de neste 10-30 årene. Da hjelper det ikke om vi bygger nytt og mer energi- og transporteffektivt for de neste 60 årene, siden materialutslippene for nybygg vil ødelegge utslippsregnskapene kortsiktig.

I tillegg er det viktig å merke seg at antakelser om kutt i utslipp fra transport er de aller mest usikre tallene når man setter opp et klimagassregnskap. Forbrukerne oppfører seg ikke alltid slik vi har sett for oss når det gjelder reisevaner.

Oppsummert: Vi kan ikke rive alle bygg som ikke maksimerer utnyttingspotensialet sitt for å løse klimakrisen. Det har vi verken ressursmessig eller utslippsmessig råd til. Dette betyr at alle kommuner i et klima- OG ressursperspektiv bør ta arealplanene sine opp fra skuffene og se på dem med et kritisk blikk. Hvor er det vi tilrettelegger for at private eiendomsutviklere binder opp pengene sine basert på fremtidig riving og større nybygg? Og hvor er det offentlige byggherrer og politikere ender opp med å vedta riving i ren mangel på kunnskap om konsekvensene?

>
>
>