Meninger / Debatt
Endelig kan DOGA leve opp til navnet
Av Anders Rubing
Rubing forstår hverken hva som foreslås kuttet eller hva konsekvensene vil være
Å avvikle den statlige satsingen på design i næringslivet vil ikke gi oss mer design i Norge. Det vil gi oss mindre, skriver Tor Inge Hjemdal i et svar til Anders Rubing.
Av Tor Inge Hjemdal
Å avvikle den statlige satsingen på design i næringslivet vil ikke gi oss mer design i Norge. Det vil gi oss mindre, skriver Tor Inge Hjemdal i et svar til Anders Rubing.
Av Tor Inge Hjemdal
Tor Inge Hjemdal er administrerende direktør i DOGA (Design og arkitektur Norge).
Foto: Sverre Chr. JarildAnders Rubing mener DOGA endelig kan «begynne arbeidet med design istedenfor policy», nå som regjeringen vil avvikle den statlige satsingen på design i næringslivet (Arkitektur 14. oktober). Det er tydelig at Rubing hverken forstår hva regjeringen foreslår å kutte, eller hva konsekvensene av dette vil være.
Én ting er vi likevel enige om: Norge trenger mer design. Derfor er det rart at han heier på et kutt som gir mye mindre av det.
De fleste eksemplene i innlegget til Rubing er hentet fra Stimulab-ordningen, som stimulerer til innovasjon i offentlig sektor. Flere av beskrivelsene hans er feilaktige og mangelfulle. Rubing gir inntrykk av at dette handler om å produsere rapporter som ingen bruker. Men Stimulab handler om å utforske hvordan samfunnsutfordringer kan løses, ikke om å utrede dem.
Evalueringen fra Oslo Economics viser at ordningen er et treffsikkert virkemiddel som bidrar til bedre offentlige tjenester og gir høy nytte for pengene.
Men nok om det, for det regjeringen nå vil avvikle, er noe helt annet. Det er tilbudet til norske bedrifter som vil bruke design for å lage bedre produkter og tjenester som er foreslått avviklet i forslag til statsbudsjett for 2027. Dette er ikke «policy»-design: Det er en industribedrift som utvikler et nytt produkt, eller en gründer som tester ideen sin på ekte kunder.
Ifølge Rubing er designdrevet innovasjon en jålete måte å si «sunn fornuft» på. Sunn fornuft er gratis. Hvis det var nok, ville bedriftene gjort dette selv. Erfaringen er at mange ikke bruker design i innovasjonsarbeidet sitt før noen deler risikoen med dem. Når de først har prøvd, fortsetter mange å kjøpe design på egen hånd.
Det er hele poenget med at DOGA har støtteordninger for dette, og det er derfor designbransjen bryr seg.
I våre støtteordninger betaler bedriftene minst halvparten selv. Staten tar en liten del av risikoen, og bedriften sitter igjen med kompetanse som den bruker videre. Det er vanskelig å finne en billigere måte å få flere bedrifter til å bruke designmetoder for å lykkes i markedet.
Menon Economics har evaluert disse ordningene flere ganger. Dette kan Rubing lese selv dersom han vil, men kortversjonen er dette: De får tommelen opp – fordi de virker!
Norge skal tjene penger på mer enn olje og gass i årene som kommer. Det krever bedrifter som lager ting folk vil betale for, og som kjenner kundene sine bedre enn konkurrentene gjør. Det er dette designere jobber med hver dag.
Til slutt foreslår Rubing at DOGA kan gi «designarbeidet og navnet til noen andre». Han sier ikke hvem. Det står ingen andre klare. Blir tilbudet avviklet, mister norske bedrifter viktig støtte, kompetanse og hjelp til å bruke design for å utvikle mer treffsikre produkter og tjenester.
Stortinget har ennå ikke bestemt seg. Men én ting er sikkert: Å avvikle den statlige satsingen på design i næringslivet vil ikke gi oss mer design i Norge. Det vil gi oss mindre.
