Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
AHOs rekrutteringsteam kan ikke alene løse problemstillingene knyttet til mangfold og inkludering i fagene våre, skriver leder av opptakskomiteen ved AHO, Jørgen Johan Tandberg.
AHOs rekrutteringsteam kan ikke alene løse problemstillingene knyttet til mangfold og inkludering i fagene våre, skriver leder av opptakskomiteen ved AHO, Jørgen Johan Tandberg.
I et debattinnlegg den 24. mars setter student ved Bergen arkitekthøgskole, Hesam Booryaei, spørsmålstegn opptaksprøven til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Han mener den ikke legger til rette for en mangfoldig studentmasse, og at den legger for stor vekt på «modellbyggingsferdigheter og estetikk».
Kritikken er skarp, og den er viktig. Kritisk diskusjon om AHOs undervisning, faglig profil, og opptakskriterier er helt nødvendig. Det er essensielt med blikk utenfra for å kontinuerlig gjøre utdanningene i arkitektur, design og landskapsarkitektur bedre.
En viktig del av AHOs samfunnsoppdrag handler om å bidra med kunnskap og løsninger til å bekjempe klimaendringene, fremme naturmangfold og håndtere migrasjon. Skolen er forpliktet til å ta ansvar i arbeidet med å nå FNs bærekraftmål.
Derfor jobber AHO kontinuerlig med å kvalitetssikre rekrutteringsarbeidet. Studentmassen bør være representativ og avspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen. Arbeidet i AHOs studentrekrutteringsteam har dette mangfoldet som et av de viktigste målene sine.
AHO jobber målrettet for å unngå systematiske skjevheter i rekrutteringsgrunnlaget og nå bredere ut. Uten måloppnåelse på dette, kan ikke skolen levere godt nok på samfunnsoppdraget.
Vi har i mange år hatt et todelt opptakssystem. Opptaksprøven teller to tredjedeler og karakterer en tredjedel. Alderspoeng og tilleggspoeng kommer i tillegg. En god opptaksprøve kan veie opp for en lavere karakterpoengsum og omvendt.
Andre arkitektur- og designskoler har andre opptakssystemer, som portefølje og intervju. For AHO er intervjurunder vanskelig på grunn av det store antallet søkere, og vi ønsker å få inn godt kvalifiserte yngre søkere som ikke allerede har portefølje. Med intervjuer ville søkerne også mistet anonymiteten, som tradisjonelt har vært et viktig hensyn for oss.
Opptaksprøven er i dag en todelt, digital hjemmeoppgave. Den første delen er lik for alle søkere, og skal få fram bredden og mangfoldet i interesser og samfunnsengasjement. Søkerne sender inn tre arbeider de allerede har laget, samt en tekst som forteller om arbeidene.
Den andre delen av prøven er spesifikk for hver av de tre studieprogrammene. Søkerne skal levere alt fra skisser, kart, modeller, fotografier, videoer, collager og/eller tekst basert på gitte oppgaver. De skal ikke bare formgi, men forklare og sette ting i kontekst.
Det er riktig slik Booryaei beskriver, at opptaksprøvene måler evnen til å formgi. Men den skal også avdekke analytiske ferdigheter, intellektuell modenhet og samfunnsengasjement. De som ikke enda er sterke formgivere, kan i mange tilfeller uttrykke seg via tekst, bilder, collage eller video. Og motsatt.
Men det aller, aller viktigste for AHO er å teste motivasjon. Estetisk sans kan opparbeides gjennom studiene, og er i mange tilfeller mindre viktig. Å se at søkeren planlegger og utfører prøvene skikkelig, fra en enkel idé til et godt kommunisert prosjekt, er essensielt.
I debattinnlegget sitt skriver BAS-student Booryaei at AHO overser «kunnskap om arkitekturhistorie og -teori, kommunikasjonsevner, problemløsningsferdigheter, samarbeidsevner, oppmerksomhet overfor detaljer, tidsstyringsferdigheter, tekniske ferdigheter, kunnskap om bærekraft, tilpasningsevne.» Til dette kan vi bare si at opptaksprøven nettopp er laget for å oppnå det Booryaei etterlyser, nemlig mangfold i form av «et bredere spekter av kvaliteter og egenskaper hos søkere».
Booryaei setter spørsmålstegn ved de subjektive vurderingskriteriene. Dermed setter han spørsmålstegn ved all kvalitativ metode og forskning. Det er en stor diskusjon. Andre former for opptak vil ikke nødvendigvis bli mindre subjektive, heller tvert om. Alternativet for oss vil være å ta inn ett visst antall søkere kun basert på karakterer. Det har vi vurdert, men hittil har vi ikke funnet det hensiktsmessig.
I år har høgskolen for første gang laget en rekrutteringskampanje. Målet med denne er å få en søkermasse som i større grad speiler mangfoldet og bredden i befolkningen.
Teamet som jobber med opptak og rekruttering samarbeider tett med Likestilling- og mangfoldsutvalget ved AHO. Informasjon om opptaksprøven gjøres så tilgjengelig som mulig, på nettsider og i eposter direkte til søkerne.
Andre kampanjetiltak er veiledning og råd om opptaksprøven i sosiale medier. Rekrutteringsteamet informerer om prøven på nett og på videregående skoler i områder hvor AHO er lite synlige. Alle disse tiltakene skal gi en mer sammensatt søkergruppe.
AHO ønsker velkommen debatten om opptaksprøven vår. Vi vil alltid ønske oss forslag til hvordan den bedre kan skape mangfold i rekrutteringen. Vi vil også utfordre myndighetene og fagutøvere av alle slag. AHOs rekrutteringsteam kan ikke alene løse problemstillingene knyttet til mangfold og inkludering i fagene våre.
Meninger / Debatt
Av Rasmus Reinvang
Meninger / Debatt
Av Sven Erik Svendsen
Meninger / Debatt
Av James Stove Lorentzen
Meninger / Debatt
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Meninger / Debatt
Av Even Bakken
Meninger / Debatt
Av Bengt Carlson og Kyrre Sundal