Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Skjemakompetanse trumfer byplankompetanse
Dokken i Bergen – et prinsipielt arkitektfaglig hjertesukk fra Susanne Urban i Urban Rabbe arkitekter.
Av Susanne Urban
Dokken i Bergen – et prinsipielt arkitektfaglig hjertesukk fra Susanne Urban i Urban Rabbe arkitekter.
Av Susanne Urban
Susanne Urban, arkitekt og byplanlegger
Foto: Paul S. AmundsenBergen kommune har lyst ut et konsulentoppdrag for arkitekttjenester: Byrådsavdeling trenger en sparringspartner for å teste byplanstrategien som er under utvikling for transformasjonsområdet Dokken, dagens containerhavn. Det gjelder tre månedsverk som kan utvides til det dobbelte – tilsvarende i omfang arkitektarbeidet med en stor enebolig.
Det finnes ett kontor som har arbeidet med visjoner for en ny havneby på Dokken i snart 20 år: Urban Rabbe arkitekter. Allikevel blir kontoret avvist. Hvorfor? Fordi manglende prisskjema 4a vurderes som vesentlig avvik og dermed avvisningsgrunn, i en forhånds-siling av jurister i Odin-prosjekt som administrerer Mercell-tilbyder-portalen for kommunen. Henstilling om å vurdere manglende prisskjema 4a som et mindre vesentlig avvik, og åpne for ettersendelse, blir også avvist.
Vesentlig avvik, eller mindre-vesentlig?
Jurister uten erfaring eller fagkompetanse innen saken anskaffelsen gjelder – byplanlegging og arkitektur, hindrer oppdragsgiver – Byrådsavdeling for klima og miljø, å vurdere lokal kompetanse ved å utelukke at eventuelle mangler kan opprettes. I dette tilfelle, ved å vurdere et manglende vedlegg som vesentlig avvik og ikke åpne for ettersendelse.
Dermed går kommunen glipp av muligheten å vurdere tilgjengelig, rimelig og lokal toppkompetanse.
Bergen kommune går glipp av muligheten å vurdere tilgjengelig, rimelig og lokal toppkompetanse i utviklingen av havneområdet Dokken, skriver Susanne Urban.
Foto: Bergen kommuneMercell-portalen er typisk eksempel for systemer rigget for store kontorer og konsortier. Disse har egne folk spesialiserte i å fylle ut digitale tilbuds-skjemaer. Men dette luker ut fagkompetansen hos de små: Et team kan være erfarent og kompetent når det gjelder byplanlegging, men ikke like kompetent når det gjelder å fylle ut skjema for offentlige anskaffelser i Doffin/Mercell-jungelen. En ekskluderende mur av dataskjema og jurister står mellom planleggere og politikere i det offentlige og fagpersoner som tilbyr sine tjenester. For å bli vurdert må en trenge gjennom et fremmedgjørende vokabular – og være spesialist i å finne fram på uoversiktlige nett-sider.
Et anskaffelsessystem som håndteres på en rigid måte, med lite rom for bruk av faglig skjønn: blir ikke det uhensiktsmessig, når det gjelder å finne relevant spisskompetanse på noe som ikke er tenkt før? Skjema og algoritmer vil aldri kunne føre til genuin poesi – eller genuine byplaner; resultatet av dagens utvelgelsesprosess blir – nettopp: skjematisk. Synd!
Må arkitektstanden finne seg i at faglig kompetanse blir sett bort fra på grunn av juridisk gate keeping?
Urban Rabbe ble avvist, men både byrådsavdeling og valgte ‘sparringspartnere’ bør få mulighet å ta stilling til fysisk modell som metode. Men er vi avvist, får ikke de ansvarlige for byplanstrategien se våre innspill, nedfelt i oppgaveforståelsen:
«Vi ønsker vi å lansere kommunens eksisterende tre-modell av Bergen sentrum som utgangspunkt for diskusjoner rundt større grep. Senere kan nødvendige områder utarbeides i data-modeller som kan utforskes virtuelt i VR. Mange europeiske byer bruker fysiske modeller for å teste byutviklings-strategier og -prosjekter, samt å kommunisere disse med publikum. Vi tror det er viktig å ikke bare jobbe digitalt – en fysisk modell kommuniserer bredest og hjelper oss å holde ting på et overordnet, konseptuelt nivå, uten å bli distrahert av et høyt detaljnivå for tidlig.»
Susanne Urban, arkitekt og byplanlegger, Urban Rabbe arkitekter
