Meninger / Debatt
Tenk litt større om små hus
Av Leif Daniel Houck
Småhusplanen: Noen nødvendige oppklaringer
Innlegget til Leif Daniel Houck inneholder flere misforståelser om den siste høringen og om småhusplanens innhold. Plan- og bygningsetaten ønsker derfor å klargjøre noen forhold, skriver Anja Fagereng Elind.
Av Anja Fagereng Elind
Innlegget til Leif Daniel Houck inneholder flere misforståelser om den siste høringen og om småhusplanens innhold. Plan- og bygningsetaten ønsker derfor å klargjøre noen forhold, skriver Anja Fagereng Elind.
Av Anja Fagereng Elind
Anja Fagereng Elind er avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Plan- og bygningsetaten i OsloI innlegget «Tenk litt større om småhus» i Arkitektur 31. august 2026, fremmer Leif Daniel Houck sine synspunkter på småhusplanen. Innlegget inneholder flere misforståelser om den siste høringen og om planens innhold. Plan- og bygningsetaten ønsker derfor å klargjøre noen forhold.
Høringen har hatt et begrenset tema. Endringene som har vært på høring i sommer, er begrenset til nye hensynssoner med krav om videre utredning av naturfare, samt justeringer som følger av Kommunal- og distriktsdepartementets lovlighetskontroll av planbestemmelsene.
Målet har vært å få på plass småhusplanen slik bystyret vedtok den med bredt flertall i 2023. Planen har hittil ikke fått rettsvirkning fordi naturfare ikke var tilstrekkelig utredet. Temaene Houck tar opp i innlegget, har derfor ikke vært en del av denne høringen og er ikke gjenstand for vurdering nå.
Vi vil likevel benytte anledningen til noen oppklaringer:
Balanse mellom ulike samfunnshensyn
Den politiske intensjonen med revisjonen av småhusplanen er først og fremst å ta bedre vare på grønne verdier og bevare karakteren i småhusområdene. Dette følger av oppdraget Plan- og bygningsetaten fikk fra daværende byråd i 2021. Bevaring av grønne verdier i småhusområdene vil blant annet være et viktig bidrag for å nå samfunnsmål knyttet til klimatilpasning.
Samtidig har vi i planarbeidet søkt å balansere disse hensynene mot andre samfunnsmål, blant annet flere av forholdene Houck trekker fram. Ulike hensyn vil imidlertid ikke alltid trekke i samme retning. Dersom de politiske føringene først og fremst hadde vært å legge til rette for mest mulig utbygging og tilpasning til framtidige boligbehov, ville planen sett annerledes ut.
Vi deler likevel ikke Houcks bekymring for at planen begrenser mulighetene for utvikling og tilpasning. Etter vår vurdering gir planen fortsatt rom for dette, samtidig som den ivaretar hensynet til grønne verdier og områdenes karakter.
Åpner for generasjonsboliger og tilpasning
Planen hindrer ikke etablering av boliger større enn 55 m² for aldrende foreldre i en generasjonsbolig. En bolig på over 55 m² regnes som en egen hovedboenhet i en flermannsbolig. Det innebærer krav om større tomt og mer uteoppholdsareal, slik at alle boliger av en viss størrelse får gode bokvaliteter.
Samtidig er kravene til tomtestørrelse per hovedboenhet lavere for flermannsboliger enn for eneboliger. Dette er gjort for å stimulere til bygging av flermannsboliger, som kan brukes som generasjonsboliger eller av flere som ønsker å bo i samme hus.
Det er heller ikke krav om at hovedboenhetene skal være like store. Ved oppdeling av eksisterende bygg til flere boenheter gjelder dessuten ikke kravet til tomtestørrelse.
Vi mener derfor at planen gir gode muligheter for å tilpasse boliger til ulike livsfaser og boformer.
Erfaring tilsier behov for detaljerte bestemmelser
Når det gjelder planens detaljeringsnivå, har vi forståelse for at enkelte bestemmelser kan oppfattes som unødvendig detaljerte eller som strenge begrensninger. Erfaring fra behandlingen av byggesaker etter gjeldende småhusplan viser imidlertid at detaljerte regler for blant annet kjellertrapper, lysgraver og takterrasser er nødvendige.
De gir grunnlag for å avslå tiltak som kan ha negative konsekvenser for grøntarealer, naturlig terreng, nabointeresser og småhusområdenes karakter.
