Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Storgata: paradegate eller korridor?
– Frykten for ikke å imøtekomme alle byens brukere har gjort at gata ikke har nådd sitt fulle potensial, skriver Mikael Oscar Loum Johansen.
– Frykten for ikke å imøtekomme alle byens brukere har gjort at gata ikke har nådd sitt fulle potensial, skriver Mikael Oscar Loum Johansen.
Mikael Oscar Loum Johansen, styreleder i +KOTE og masterstudent i landskapsarkitektur ved AHO
Storgata hadde forfalt over flere tiår – løsningen skulle være en gateoppgradering for 646 millioner i regi Bymiljøetaten. Gateoppgraderingen hadde målsettinger om å prioritere gående, kollektivtrafikk, og bidra til økt byliv. Nye Storgata tar derimot få hensyn til andre brukere enn kollektivtrafikken og stykkevis aktivt motvirker økt byliv.
Etter den nye gatenormalen skal Oslo bli «en grønnere, varmere og mer skapende by med plass for alle», hvor både samferdsel og opphold er ivaretatt. Gatenormalen bygger kort sagt på et hierarki av trafikantgrupper, hvor gående skal prioriteres først. Det er tilsynelatende ikke tilfellet i Storgata, som alt står i fare for å være utdatert.
Overfladisk estetikk
Gateoppgraderingen skulle gi positive ringvirkninger til bylivet igjennom en «estetisk opprustning». Man kan tenke seg at planleggerne har latt seg inspirere av gateoppgraderingen til Torggata, som ga positive ringvirkninger for Hausmannskvartalet. Nye Storgata er et estetisk løft, men kinesisk granitt og noen få kirsebærtrær er ikke oppskriften på økt byliv. Gata fremstår som livløs på grunn av mangelen på vegetasjon i bygulvet. I forprosjektet var det foreslåtte plantebed under de nye trærne, men det har i senere tid blitt erstatt med jernrister.
– Ansvaret for å tilrettelegge for økt byliv faller alene på programmene i førsteetasjene, som ikke nødvendigvis har forutsetningene for å kunne utføre denne rollen ut ifra utformingen av gaten, skriver Mikael Oscar Loum Johansen.
Foto: SwecoEt fragmentert byliv
Flere landskapsarkitekter trekker frem opphold som en suksessfaktor for økt byliv. Økt byliv handler kort sagt om å tilrettelegge for sosial interaksjon og skape et samspill mellom gata, fasadene og næringslivet. Mellom Kirkeristen og Bernt Ankers gate finner man de nye trærne, og det er kun på denne strekningen at det er tilrettelagt for opphold igjennom benker og sittekanter. Høydeforskjellen på sittekantene mellom gangfeltene og trikkeperrongene setter deler av førsteetasjene i en skyggeside, noe som motvirker et samspill mellom gata og næringslivet. Det er innlysende at trikkestoppet ble tatt mer hensyn til enn den helhetlige utformingen av gata. Imidlertid setter jeg mer spørsmålstegn ved den totale mangelen på vegetasjon og sittemuligheter mellom hjelpetiltakene i Storgata.
Hvite løgner
Storgata har lenge vært i en negativ spiral, og i de siste årene vært preget av rusbrukere. Det kan til dels være på grunn av lokaliseringen til enkelte hjelpetiltak, men kanskje i større grad på grunn av at den forfalne Storgata ble sett på som mer egnet for brukergruppen enn Oslo S.
Nye Storgata er like lite imøtekommende som den var i strekningen mellom Evangeliesenteret og Prindsen mottakssenter. Ansvaret for å tilrettelegge for økt byliv faller alene på programmene i førsteetasjene, som ikke nødvendigvis har forutsetningene for å kunne utføre denne rollen ut ifra utformingen av gaten. Mangelen på sittemuligheter, stimulerende fasader og vegetasjon minner om ramponeringen av Kristparken, som i sin tid ble maskert som et forebyggende tiltak. Snikforebygging er kanskje en logisk forklaring på den nye utformingen når flere av de såkalte prosjektførende utfordringene kunne vært løst gjennom frittstående plantekasser og benker.
Storgata er soneinndelt i områder for opphold og gjennomgang. En udemokratisk tilnærming til en gateoppgradering dersom målet er å samlet løfte bylivet i en gate. Utfallet av gateoppgraderingen er utdaterte og fragmenterte byrom på trikkens premisser. Frykten for ikke å imøtekomme alle byens brukere har gjort at gata ikke har nådd sitt fulle potensial.
Mikael Oscar Loum Johansen, styreleder i +KOTE og masterstudent i landskapsarkitektur ved AHO
