Trekonstruksjoner er bærekraftige!

Innafor dagens rammer er det vel ingen andre byggematerialer av noe omfang som er i nærheten av å kunne konkurrere med tre når det kommer til bærekraft, skriver Rune Hedegart.

Av Rune Hedegart

Innafor dagens rammer er det vel ingen andre byggematerialer av noe omfang som er i nærheten av å kunne konkurrere med tre når det kommer til bærekraft, skriver Rune Hedegart.

Av Rune Hedegart
Tømmerstokker i en haug.

Innleggsforfatteren er prosjektleder innen skogressurs i WoodWorks Cluster.

Foto: Pixabay
>

Hans Jacob Hansteen har et innlegg på Arkitektur den 31. juli, der han stiller spørsmål ved om trekonstruksjoner er bærekraftige. Jeg mener helt opplagt man kan hevde de er det, og vil forklare hvorfor.

Jeg tok nylig et kurs ved NMBU i produksjon og bruk av byggprodukter i tre. Der lærte vi mye om temaet, men det er egentlig en enkelt setning som sitter aller mest igjen i meg etter kurset:

«Ingen er bærekraftig før alle er det» (fra pensumboka «Bærekraftig utvikling – En idé om rettferdighet» av Erling Holden og Kristin Linnerud).

Ut i fra dette er det umulig for skog- og trenæringa å bli helt bærekraftig så lenge man opererer i et langt fra bærekraftig samfunn. Noe så grunnleggende som at lønningene er drevet i været av oljeindustrien og andre lite bærekraftige næringer, gjør at man blir sterkt presset på effektivitet og kostnadsjakt i skog- og trenæringa for i det hele tatt å kunne overleve.

I dagens samfunn er det av økonomiske grunner utenkelig å drive så skånsomt i skogen som Hansteen kunne ønske seg.

>

Men innafor dagens rammer, er det vel ingen andre byggematerialer av noe omfang som er i nærheten av å kunne konkurrere med tre når det kommer til bærekraft. Skal vi bringe samfunnet i en mer bærekraftig retning, så er økt bruk av tre som byggemateriale et viktig virkemiddel.

I Norge bidrar dessuten hele den skogbaserte verdikjeden til å kompensere for 30 millioner tonn av våre totale utslipp på 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Mye er knyttet til opptak av CO2 i skogen i vekst, men uten bruk av treprodukter ville utslippene vært 8 millioner tonn høyere. Funnene kommer frem i en fersk rapport utarbeidet av den internasjonalt ledende eksperten på fagområdet, Peter Holmgren i FutureVistas: «Past and future effects of the Norwegian and Swedish forest-based sector».

Rapporten er gjort på oppdrag for Nordic Green Business Forum. Den er utelukkende basert på offisielle rapporteringstall.

I dagens klimarapportering regnes skogsdriften og bruken av tømmerresursen hver for seg. Om klimaeffekten isoleres til skogen, uten å inkludere bruken av treproduktene, kan man feilaktig konkludere med at det er bedre å la skogen stå urørt for å ta opp CO2.

Effekten av å la skogen stå urørt avtar raskt når trærne eldes, vokser sakte og begynner å dø. Vi mister dessuten den svært viktige klimaeffekten vi får ved å bruke treprodukter som erstatning for fossile ressurser.

Dagens klimapolitikk innen skog og arealbruk virker derfor mot sin hensikt, fordi den fører til at vi ikke utnytter skogens potensiale fullt ut. Vi må se på effekten gjennom hele verdikjeden samlet.

Stor økning i klimabidraget framover

Når vi ser fremover, er det nyttig å sammenligne klimaeffektene for Norge og Sverige. I Sverige beregnes det jevnlig scenarier for fremtidig utvikling i skogen:

Mangfoldsscenario: Dette legger opp til begrenset uttak av tømmer, og stort fokus på biologisk mangfold. Dette gir en beregnet klimaeffekt på 120 MtCO2ekv i 2100.

Tilvekstscenario: Dette forutsetter høy aktivitet i skogbruket, med planting, skoggjødsling og relativt stort uttak av tømmer. Dette gir en betydelig høyere beregnet klimaeffekt på 210 MtCO2ekvivalenter i 2100.

For Norge foreligger kun ett scenario for skogens utvikling, som forutsetter uendra innsats i skogen. Fremskrevet klimabidrag fra verdikjeden ut fra denne forutsetningen viser en svak økning fra dagens 30 til 40 MtCO2ekvivalenter i 2100.

>
>
>