Meninger / Kommentar
– Et samlet kunstmuseum i Trondheim kan ikke settes på vent, skriver Marianne Skjulhaug
Av Marianne Skjulhaug
Trenger Trondheim et nytt museum for kunst og form?
Et stort museum i Trondheim gir ikke det riktige svaret på fremtidens behov, skriver Ole Wiig og Olve Rydning.
Av Ole Wiig og Olve Rydning
Et stort museum i Trondheim gir ikke det riktige svaret på fremtidens behov, skriver Ole Wiig og Olve Rydning.
Av Ole Wiig og Olve Rydning
Olve Rydning i Rydning Holding og Ole Wiig i NSW Arkitektur lanserte nylig et nytt alternativ til sammenslåing av de to museene i Trondheim.
Illustrasjon: NSW Arkitektur
Diskusjonen om byen trenger et nytt museum for kunst og form på Leüthenhaven har pågått lenge. Svært mange toneangivende kunstnere og kulturpersonligheter har bedt om at prosjektet stoppes, da et stort museum gir ikke det riktige svaret på fremtidens behov.
Rådet for byarkitektur og mange andre, har påpekt svakheter ved Konseptvalgutredningen (KVU), ikke minst den mangelfulle utredningen av fremtidig bruk av de eksisterende museumsbygningene. Dette gjelder både gjenbruk og bærekraft knyttet til disse og ikke minst investeringsbehovet og driftskostnadene.
Det er også lite vektlagt at de to museene som formidlere av kunst og estetikk er helt sentrale elementer i den historiske rollen til denne delen av byen. Både Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim Kunstmuseum bør bli værende der de er. På to av byens fineste tomter, ved Domen, Erkebispegården og Munkegaten, skriver de seg inn i by- og byplanhistorien på en helt annen måte enn på Leüthenhaven. Og i et hundreårsperspektiv kan mulighetene i området utnyttes til et større kultur- og museums-cluster.
Begge museene ble spesialtegnet for museumsformål, og vil i fremtiden være velegnet for permanente samlinger. Det er også fremmet en rekke alternative forslag som viderefører bruken av de eksisterende museene.
Det var derfor med stor spenning saken kom til behandling i bystyret siste dag i august. Bystyret satte da en foreløpig stopper for Leüthenhaven-prosjektet. De bad om at det må først vurderes om dagens museer kan videreutvikles, for eksempel med tilbygg. Bystyret stilte også spørsmål ved kostnadene.
Det ble nylig presentert et alternativ som åpner for en helt annen synergieffekt enn tidligere forslag og til vesentlig lavere kostnad. De tre øverste trehusene i Munkegaten – nr 2, 4 og 6 – sammen med et nybygg på 3000 m2 på parkeringsplassen bak, vil det kunne skapes et pulserende «hjerte» mellom de eksisterende museumsbygningene uten behov for tilbygg til de eksisterende museene.
Nybygget løser audiovisuell formidling, kafé/spisested, møtesteder, museumsbutikk, gode vrimlearealer, formidlingsverksteder, storsal/auditorium og besøksmagasin under bakken, og ikke minst tidsmessige arbeidsplasser for de ansatte.
Det nye museumsbygget – eller «hjertet» - vil kunne bli en dynamisk kunstportal like ved Nidarosdomen sammen med de flotte trebygningene, hvor blant annet Olavfestdagene har kontorer, og som kan videreføres med reduserte driftskostnader for kunst- og designmuseet.
Ifølge KVU-en vil et nytt museum på Leüthenhaven koste vel 2,6 milliarder kroner. Med samme areal og innhold vil det nye alternativet koste mindre enn halvparten og med betydelig lavere driftskostnader. Slik vi ser det kan ikke bystyret ta endelig stilling til tomtevalg eller prosjekt uten at det foreligger en grundig faglig utredning av dette alternativet, også med realistiske og sammenlignbare kalkyler.
Beliggenheten like ved Nidarosdomen vil også føre til vesentlig større publikumsbesøk enn Leüthenhaven-alternativet, og som også fører til større inntjening.
Dersom det viser seg at det er mulig å spare en milliard kroner med dette forslaget, vil det da være samfunnsmessig bærekraftig å gå for Leüthenhaven-alternativet?
