Trenger vi lovregulering for bedre steder?

Mye av kritikken mot BIDs har blant annet vært at de lett kan føre til gentrifisering, utestenging av «uønsket» byliv, og sentralisering av makt på noen få aktører. Det er derfor interessant å se en del nyere tenkning og initiativ, knyttet til det som mange steder omtales som «Community Improvement Districts» (CID). Et CID er en offentlig-privat samarbeidsmodell, som vektlegger gode initiativ fra næringsliv med lokal frivillighet og lokale myndigheter.

Verken «BIDs» eller «CIDs» er begreper i den svenske utredningen «Åtgärder for stärkt trygghet i den byggda miljön”, som ble presentert 17. januar. Den ligger til grunn for kommende ny lovgivning hos våre naboer i øst. Der har de bevisst valgt å kalle det «områdessamverkan» (OS), for å understreke det unike i forslaget. Dersom minimum tre eiendomsaktører i et lokalt, geografisk område ønsker å gå sammen om å etablere et OS vil det forplikte samtlige andre gårdeiere om å delta.

Hele motivasjonen for lovgivningen er å redusere økt opplevelse av utrygghet i mange boområder, og å få bukt med organisert kriminalitet i lokalsamfunnene. Regjeringen ser eiendomsbransjen som nøkkel for gode områder, og ønsker å belønne aktører engasjert for å skape gode områder. Lovforslaget tar også sikte på å tvinge useriøse gårdeiere og de som ofte opptrer som «freeriders» til å være nødt til å også delta. Sentralt i et OS er også et samspill med både lokal frivillighet og med bydelene.

For to år siden ble en interessant rapport, for uttesting av offentlig-privat samarbeid om Stavanger sentrum, presentert i en rapport litt godt gjemt i sidene til Kommunal- og Distriktsdepartementet. I Oslo fikk vi et pilotprosjekt i 2018. Tøyen Torgforening ble etablert med mål om å skape et organisert samspill mellom gårdeierne, de lokale butikkene og serveringsstedene, bydelen og lokal frivillighet. Pilotprosjektet skulle vare i tre år, og ble også med i en større presentasjon av initiativ for sentrumsorganiseringer i Norge. En positiv evalueringsrapport i 2022 var dessverre ikke nok til at foreningen nylig ble avviklet. Manglende kommunalt engasjement var dessverre sterkt medvirkende til dette.

Oslo har de siste par årene sett en rekke nye initiativ, til bedre organisering og samarbeid om steder. Mange eiendomsaktører ivrer for å skape mer attraktive steder, og gjerne sammen med andre. Jeg har vært så heldig å få etablere og lede ett av disse, Tullinsamarbeidet, som også har blitt modell for Lysakersamarbeidet. Bransjeuavhengighet er en nøkkel, der alle virksomheter i et område skal se verdien av å delta. Utfordringen er like fullt at ikke alle ser verdien av samarbeid, til å ville delta.

Oslo kommune har akkurat levert sin endelige KPS, der de identifiserer en rekke ulike samfunnsfloker. Sentralt i denne er tydeliggjøring av et behov for økt samarbeid for å kunne løse flokene. Spørsmålet blir da hvordan Oslo kommune aktivt kan støtte økt samarbeid om steder og områder.

Lovgivning settes ikke av bystyret. Stortinget vedtar nye lover i Norge. Like fullt har byråd og lokalpolikere en rekke verktøy og muligheter til å stimulere til økt samarbeid, til å mobilisere lokalt næringsliv. Dersom vi alle ønsker flere attraktive og trygge steder med godt byliv kan gategrunnsleie være en fantastisk mulighet å benytte som stimulerende mekanikk. Her er et konkret forslag:

– Tilby halv gategrunnsleie i hele Oslo i tre år til alle virksomheter som er medlem av en lokal stedsforening.

– Etabler samtidig en egen tilskuddsordning for etablering av stedforeninger der det ikke allerede eksisterer slike.

– Sett krav om at minimum tre eiendomsaktører må gå sammen for å kvalifisere for etableringstilskuddet.

Det er garantert en rekke motforestillinger mot et slikt forslag. Samtidig er vi nødt til å ta en del grep, både i Oslo og andre byer, for å forsøke å komme bort fra hvordan krevende offentlig sektororientering er til hindring for bedre, mer fremtidsrettede løsninger for bedre byliv, tryggere steder, attraktive steder, og generelt engasjere mennesker for byen og området de bor i.

Eller er lovregulering også løsningen i Norge?