Tretten bro og klima

Denne byggeskikken med at trekonstruksjonene måtte stå tørt under tak har vært praktisert i hundrede av år på Vestlandet.

På Østlandet, Gudbrandsdalen som har et annet klima, med lite nedbør var takutstikk nok til å holde husenes tømmervegger tørre

Betyr dette at klimaet rundt Tretten bru, en fagverksbro med spesialimpregnert limtre og stålbeslag kan betraktet som en del av den østlandske byggeskikk, siden den ikke hadde klimabeskyttelse?

I hvert knutepunkt i fagverket er det veldig store trykkrefter eller strekkrefter som skifter retning gjennom impregnert treverk, skruer og stålbeslag. Knutepunkene er ment å være hermetisk lukket mot fuktighet.

Men skulle det likevel komme litt fuktighet inn i et knutepunkt, så er det vanskelig å bli tørt igjen og vil med tiden gjøre treverket svakere? Spesielt knutepunkter som ligger under selve kjørebanen er utsatt for fukt fra den 100 meter brede vannflaten på samme måten som vått veistøv som ligger mer i skyggen får dårlig uttørking.

Kanskje det var en slik svakhet med fuktighet i et knutepunkt som har utviklet seg gjennom ti år, som til slutt medførte at broen klappet sammen 15.08.2022?

Å bruke en ubeskyttet «Tretten bru» i det våte vestlandsklima føler vi alle vil være helt galt. Hvor går da klimaskillet mellom Vestlandet og Østlandet hvor bro trekonstruksjoner kan eksponeres mot klimaet uten regn beskyttelse?

Gangbro over Ås stasjon er en fin løsning på en bro bygget med vanlige laminerte trekonstruksjoner og trebjelkelag som står tørt i et rom klimabeskyttet med egne vegger og tak. Broen er for gående og kan ikke direkte sammenlignes med Tretten bru som var for kjøretøyer. Men konklusjonen må likevel i dag være at når en bruker tre i konstruksjoner ute må de ha en egen klimabeskyttelse, selv om de er impregnert etter alle kunstens regler som på kollapsede Tretten bru.