Meninger / Debatt
Ombruk av bygg starter med å anerkjenne verdiene som allerede finnes
Av Nina E. Eidem
Det kan se ut til at staten ikke har klart å henge med i utviklingen når de har modernisert føringene overfor kommunene. Gjeldende planretningslinje har forløpere helt tilbake til 1990-tallet, da målet primært var å redusere byspredningen. Mer miljøvennlig mobilitet og en byvekst innover som legger press på det som allerede er bygget, burde føre til en oppdatert politikk.
Et av de mest effektive tiltakene for å kutte utslipp er å slutte å rive bygg. Her er virkemidlene er få og sprikende. Noen er til og med til hinder for ombruk av bygg.
Forskriftsmessig ombruk
Det finnes en god bestemmelse i TEK som fremmer ombruk. § 31-2 gir kommunene mulighet til å dispensere fra tekniske krav, så lenge tilgjengelighet og sikkerhet er ivaretatt. Det betyr at en ikke behøver å tikke av på alle bokser dersom en finner ny bruk til et eksisterende bygg.
Men TEK krever samtidig omfattende dokumentasjon av ytelsene til alle komponentene som ombrukes. Da blir det straks mer krevende.
Når vi i tillegg vet at byggebransjen i stor grad er giret inn på nybygg, blir veien til riving kort.
Momshindringer
Mva-reglene hjelper heller ikke. Det er avgift på salg av brukte byggevarer, som i realiteten er dobbel moms, fordi den kommer i tillegg nyprisavgiften. Ved konvertering av næringsbygg til bolig kan man risikere krav om tilbakebetaling av fradrag som er gitt da det var næring, fordi bolig ikke er pålagt mva.
Det er moms på arbeidstimer som går med til å demontere og å dokumentere byggets komponenter, som kommer i tillegg til den på de mange timene som går med ekstra i forhold til nybygg, fordi ombruk er skreddersøm.
Manglende kompetanse
Mens vi tidligere tok vare på det vi hadde, har vi nå hatt råd til å sløse med ressursene. Derfor har vi ikke tatt oss tid til å undersøke mulighetene i ombruk. Og som følge av det har vi mistet kompetanse på området. Det gjør at rivingsavgjørelsene kommer tidlig. De fremskyndes av raske ideer om høyere utnyttingsgrad, en p-kjeller som må inn eller en tilstandsrapport som leses i verste betydning.
Ombruk krever en ny inngang til og organisering av byggeoppgavene. Det forutsetter en annen bruk av fagkompetansen, som også må utvikles. Og det gjelder ikke kun de prosjekterende; byggfolk er ikke lengre håndverkere, de er montører av ferdige produkter. Og produktene er som maten; ultraprosessert.
Lønnsomhet
Men for at ombruk av bygg skal få en større utbredelse må det bli lønnsomt. De kalles gjerne grønne bygg, og har høy etterspørsel i flere europeiske land. Drivere er rapporteringskrav som ESG og firmaer som søker grønnere profil.
Men det går sakte her til lands. Derfor er det behov for tydeligere statlige forventninger.
Innleggsforfatteren er byarkitekt i Stavanger.
Foto: Henrik LundbergOmbrukspolitikk
Her er noen punkter til en ny politikk for ombruk:
– Utvikle og heve ombrukskompetansen i de ulike fag. Innføre krav som sikrer riktig bruk av fagressursene, for eksempel gjennom bevisst bruk av tiltaksklasser i arkitektur.
– Innføre klimagasskrav i TEK; ikke som pisk, men som anledning til å utvikle nye produkter og som åpner for bygging på nye måter.
– Myke opp dokumentasjonskravene og se på innretning av mva-reglene.
– Innføre «bevar eller forklar» etter dansk modell.
– Planbestemmelse inspirert av § 31-2 som åpner mulighetsrom for ombruk, gjerne kombinert med nybygg og tillater andre løsninger enn de som er forhåndsdefinert i KPA og reguleringsplaner.
– Nytt reguleringsformål for bygg over en viss størrelse: ‘Hensynsone bevaring bygningsmessig ressurs’, på linje med hensynssone for kulturmiljø.
– Fremme suksesshistorier og dele kunnskap om økonomi og risiko, gjerne ved å løfte FutureBuilts forbildeprosjekter eller som i Statens arkitekturpris i år, der alle forbilledlig er ombruksprosjekter.
