Meninger / Debatt
Minnestedet for 22. juli – en refleksjon
Av Gudmund Stokke
Vadefuglen fra Tyrifjorden vil hjemsøke Regjeringskvartalet
Et symbol på forsinket respons: Matias Faldbakkens mosaikk i stålrigg blir en utilsiktet og nokså grotesk parallell til hvordan politiarbeidet sviktet den skjebnesvangre dagen 22. juli, 2011.
Av Anja Bache-Wiig Solberg
Et symbol på forsinket respons: Matias Faldbakkens mosaikk i stålrigg blir en utilsiktet og nokså grotesk parallell til hvordan politiarbeidet sviktet den skjebnesvangre dagen 22. juli, 2011.
Av Anja Bache-Wiig Solberg
Anja Bache-Wiig Solberg har skrevet masteroppgaven «Unit-Based Aesthetic Displays: COVID-19 memorialization, quantification and mass society individuals» ved Senter for utvikling og miljø, UiO.
Foto: Maria Bache-WiigVinneren i konkurransen om 22. juli-minnestedet i Regjeringskvartalet er utpekt. I stedet for å følge den krystalliserende trenden med enhetsbasert estetikk, der mening finnes i hvert offers menneskeverd, gikk juryen for et forslag med en abstrakt og tematisk symbolikk: Matias Faldbakkens vadefugl i rigg, titulert «En opprettholdelse.»
Vadefuglen er en vakker bit av Tyrifjorden og Utøya, plassert i Oslo sentrum. Faldbakken hentet inspirasjon fra utstrekningen i rom og tid, da Picasso-mosaikken «Fiskene», fra det nedrevne regjeringskvartalet, ble stående i en beskyttende stålrigg i påvente av flytting. Ineffektiviteten i arbeidsprosesser har sin skyggeside. Som helhet blir den permanente riggen til Faldbakken nærmest et symbol på prosess uten endemål, og forsinket bevegelse.
Minnesmerket vil således bli en utilsiktet og nokså grotesk parallell til hvordan politiarbeidet sviktet den skjebnesvangre dagen 22. juli, 2011. Rutiner har blitt undersøkt med spørsmål om politiet kunne handlet raskere på bilnummertipset fra en observant medborger og stoppet gjerningsmannen langs motorveien. Men, det ble ikke gjort, og flere feil fulgte. Gjerningsmannens uendelige skadepotensial ble stoppet forsinket.
Med effektivisert arbeid hadde man flyttet Picassos “Fiskene” fortere, og den hadde ikke blitt stående og invitert til samme refleksjon hos Faldbakken. Med mer effektiv samfunnsrespons den 22. juli hadde det vært ett, ikke to geografiske senter for terrorangrepet.
En 11 meter høy stålrigg kan i praksis ikke tilgjengeliggjøres slik det antydes på bildene. Slike strukturer inviterer til risikofylte klatring. Den bør sperres av med sikkerhetsgjerder slik som byggeplasser, for ikke å bli nok et uttrykk for å ikke avverge potensielt dødelige utfall, gjennom systemsvikt.
Samfunnet er som en mosaikk, et stort bilde laget av utallige små biter som gir en mening til sammen. Den enhetsbaserte estetikken, og dermed også individet, skjuler seg i bakgrunnen av Faldbakkens verk, det står ikke frem slik som i «Hegnhuset» og Utøyakaias minnested.
Kanskje er det nettopp systembrudd Norge trenger å konfronteres med. Det mest slagkraftige forslaget — men utvilsomt også det minst behagelige, interaktive og deltakervennlige — ble valgt som minnested i Regjeringskvartalet.
