Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Materialer med lang levetid regnes som gullstandard i byggebransjen. Men er lang levetid det samme som klimavennlig?
Materialer med lang levetid regnes som gullstandard i byggebransjen. Men er lang levetid det samme som klimavennlig?
Det argumenteres ofte for å bruke materialer med lang levetid når vi skal bygge boliger og andre bygg. Da vil våre bygninger kunne bestå tidens tann. Og hvem liker ikke tanken ved å bygge noe som kan bestå lenge etter vår tid. Hva kan vel være mer klima- og miljøvennlig enn å bygge noe som varer?
Når vi velger materialer med lang levetid, forutsetter vi også samtidig at de vil få lov til å bestå så lenge de varer. Men vi har ingen garanti for at varigheten vi investerer utslipp i, vil komme oss til gode.
Når vi ser på eksisterende bygninger, ser vi bare på andelen som har overlevd tidens tann. Vi ser ikke de enorme mengdene porselen, fliser, murstein, betongkonstruksjoner og glassfasader som kunne vart lenger, men som ble byttet ut før tiden. Store mengder ubenyttet varighet har havnet i fortidens søppelhauger. Det representerer formidable unødvendige klimautslipp.
Valget av materialer til bygg har vært dominert av investerings- og vedlikeholdskostnader, og våre preferanser, i stedet for miljøpåvirkning. Vi har hittil ikke tatt utslipp med i regnestykket når vi velger hvilke materialer vi skal bruke.
Dette har medført at vi kler mange av byggene vi bygger med materialer med lang levetid. Dette er materialer som typisk har høye utslipp tilknyttet produksjonen.
Enhver bruk av materialer representerer en umiddelbar miljøpåvirkning og en forpliktelse til et vedlikehold i mange år fremover som også har en miljøpåvirkning.
Klimautslippene som oppstår når materialene produseres, vil påvirke klima i alle år fremover, til de forvitres i naturen. Utslipp forårsaket av vedlikehold skjer i fremtiden, og kommer derfor i spill seinere. Vi må både ta hensyn til størrelsen på klimautslipp og når de inntreffer, for å forstå hvilken miljøpåvirkning de faktisk har.
Eksempel vil en fasade kledd med jomfruelige murstein ha store utslipp her og nå. Å produsere murstein er svært energikrevende, først og fremst på grunn av den høye temperaturen leiren må brennes med.
Å bygge med murstein er dermed heftet med store utslipp i dag. Mursteins fasader behøver svært lite vedlikehold og har dermed en gunstig bruksfase. Murstein forårsaker altså store utslipp i starten og moderate utslipp deretter.
Alternativt kunne en ha kledt veggen med ubehandlet, eller lite behandlet, tre, som malmfuru, osp, termofuru eller lignende. Slike fasader har begrenset utslipp forbundet med produksjonsfasen.
Dette er utslipp fra skogbruk (hogst og transport av tømmer), produksjon (saging, tørking og behandling), energi brukt i prosessene og utslipp i skogen forårsaket av skogsbruket.
Fasaden ville typisk ha lite utslipp knyttet til vedlikehold før den må skiftes ut etter ca. 30-40 år. Ved utskiftning vil mesteparten av utslippene tilbakebetales ved energigjenvinning.
Umiddelbart kan det høres forlokkende ut med en høy miljømessig investering i varighet i startfasen, som tilbakebetales i form av lite vedlikehold. Slik er det dessverre ikke.
Klimakrisen er her og nå. En besparelse som kommer oss til gode langt inn i fremtiden, bidrar ikke til å redusere klimautslippene. Vi kan derfor med god samvittighet bytte ut trekledningen regelmessig i noen hundrede år fremover, uten at ha dårlig samvittighet for miljøpåvirkningen dette medfører.
De tradisjonelle varige fasadematerialene er generelt forbundet med stor påvirkning på miljøet. De stammer typisk fra ikke fornybare kilder som gruver og uttak av leire, de smeltes eller brennes i produksjonsprosessen, før de transporteres lang vei til byggeplass.
På tross av dette, er dette materialene vi ofte foretrekker. Valg av materialer baseres ofte på en feilslutning om at varighet er lik kvalitet.
Miljøriktig design varsler en ny måte å se verden på. Vi må bli bedre til å balansere varighet og utslipp. De fleste bygg som tar miljø på alvor, bruker stendervegger med kledning av lite behandlet tre, ombruksmaterialer eller fasadeplater med lav miljøpåvirkning. Dette er ikke en tilfeldighet, men nøye planlagt og vurdert i hvert tilfelle.
Veien til mindre miljøbelastning går via balansen mellom varighet, vedlikehold og utslipp. Og flere av våre mest brukte materialer, bør vi nå si farvel til.
(Teksten har tidligere vært publisert på forskersonen.no.)
Meninger / Debatt
Av Anders Moen Hagalisletto
Meninger / Debatt
Av Even Bakken
Meninger / Debatt
Av Øystein Aurlien
Meninger / Debatt
Av Tobine Rasmussen, Hans Karsten Myhre og Pieter Paul Furnée
Meninger / Debatt
Av Ørjan Tynkkynen
Meninger / Debatt
Av Hans Jacob Hansteen