Vi har tid til å handle

Utvikling skjer i alle bransjer; som matbransjen, tekstilbransjen eller transportbransjen. Alle kan vise til kunnskap, ildsjeler, forskning og nyskaping.

Frem mot 2050, når verden skal være helt utslippsfri, kommer alt til å endres: hva vi spiser, hva vi produserer, hvordan vi bygger, reiser, samhandler og jobber. Ganske heftig. Men ikke umulig, for mennesker har klart det utroligste gjennom historien.

Forfatteren av den nydelige boka Om tiden og vannet, Andri Snær Magnason, skriver: «De fleste av menneskenes store fremskritt er blitt til når de har vært nødt til å overvinne en trussel eller en uoverstigelig hindring, om det så er sult, kulde, villdyr, klimaendringer eller tyngdekraften».

Det jeg tror vi må gjøre, er ganske enkelt:

For det første: slutt å si at tiden går for fort.

Når vi skylder på tiden, foretar vi ubevisst en ansvarsfraskrivelse. Virkeligheten er jo at det er vi som ikke utnytter tiden vi har.

For det andre: ta selvtilliten tilbake.

Tro på at du kan gjøre en forskjell, og hvis du ikke vet hvordan, skaff deg kunnskap. Jeg har funnet inspirasjon i alt fra dokumentarfilmer, TED-talks, bøker og nettsider basert på forskning rundt klima og hva som kan gjøres.

For det tredje: handle raskt.

Når mange av oss begynner å gjøre ting kan endringer skje raskt. Det gikk tregt etter at den første tekstmeldingen ble sendt også, det var i 1992. Men plutselig eksploderte bruken. Nå blir 23 milliarder meldinger sendt - hver eneste dag. El-bilproduksjon og solcelleutviklingen er eksempler på andre eksponentielt økende teknologitrender.

FNs klimasjef Simon Stiell brukte dette eksempelet i en TED-talk tidlig i august i år. Han mener kraften i handlingene til hver og en av oss er løsningen på klimakrisen. Hvordan kan vi fremskynde eksponentiell vekst for klimaet?  Altså den veksten der kurven brått stiger veldig kraftig. Vi må for eksempel spørre oss selv når vi kjøper noe: er dette det grønneste valget? sier Stiell.

Da jeg skulle kjøpe regnjakke nylig, lette jeg lenge på nettet. Jeg brukte sikkert flere timer. Jeg fant ut at flere turtøyprodusenter nå også tilbyr reperasjon av klær. De har gjort det til en forretningsmodell å ta klær i retur for å reparere dem slik at plaggene får forlenget levetid. Det sparer ressurser og det minsker avfall. Det betyr mindre klimagassutslipp, og dessuten er utlegget til reparasjon en brøkdel av hva et nytt plagg koster.

Apropos tid; det er mye kjappere å levere noe til reperasjon enn å forsøke å finne et nytt plagg. Det turtøyprodusentene tilbyr er et glimrende eksempel på sirkulærøkonomien som er på full fart inn i alle sektorer. I byggebransjen er det en dreining over til å bevare alle typer bygg fremfor å rive. Poenget med sirkulærøkonomi er å redusere ressurbruk gjennom å forlenge levetiden til det vi produserer. Det betyr igjen reduksjon av klimagassutslipp, men det er et hav av andre fordeler med sirkulærøkonomi også. Mindre naturbelastning er et stikkord.

Klimasjef Stiell sier også at vi må stemme på politikere som tør ta valg for som er ubehagelige, men som må til for å nå klimamål. Vi må søke kunnskap og vi må mobilisere. Vi kan engasjere oss og snakke om hva vi gjør. Historien har vist gang på gang at det er enorm kraft og makt i menneskelig organisering, kraft som kan føre til globale endringer.

Ingenting av det som er foreslått her tar spesielt mye tid.

Det er interessant at samtidig som veldig mange føler at tid er et problem, så viser undersøkelser gjort av Norsk mediebarometer at nordmenn i 2021 brukte mer enn 8,5 timer i døgnet på ulike medier. Kan vi ta litt av den tiden til å endre noen vaner for klimaet?

Vårt forhold til tid kan vi gjøre noe med. En enkel, praktisk øvelse for å illustrere vår opplevelse av tid: Prøv å legge deg på alle fire, gå opp i «planken». Jeg lover deg at sekundene går veldig sakte etter hvert.

Vi trenger å ha troen på at vi har nok tid.

Og vi kan også gjøre noe med vår tro på hva menneskeheten kan få til.

Magnason minner på hvor utenkelig det var å se for seg et flygende jetfly i 1905 eller en tur til månen i 1940. Hva ser du for deg i 2050?

Teksten har tidligere vært publisert i Samtiden.