Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Victoria terrasse og byen
Victoria terrasses videre liv kan være så mangt, det kan inneholde boliger, kontorer og utadrettet virksomhet. Men hva med bygningenes forhold til byen? skriver arkitektene Cecilie Jensen og Ole Knagenhjelm Lysne.
Av Cecilie Jensen og Ole Knagenhjelm Lysne
Victoria terrasses videre liv kan være så mangt, det kan inneholde boliger, kontorer og utadrettet virksomhet. Men hva med bygningenes forhold til byen? skriver arkitektene Cecilie Jensen og Ole Knagenhjelm Lysne.
Av Cecilie Jensen og Ole Knagenhjelm Lysne
Victoria Terrasse i gamle dager.
Foto: Afry Ark StudioVictoria terrasse skal selges. Et av de mest identifiserbare bygningskompleksene i Oslo skal ut på det åpne markedet og vil bli gjenstand for mulighetsstudier for gjenbruk og debatt. Vi i Afry Ark Studio mener at bygningene med sine vakre fasader bør bevares slik de er. Kvartalene på høyden gir byen historisk dybde og er et viktig arkitektonisk arbeid fra sin tid. Vi har gjennom vår egen mulighetsstudie arbeidet med verneperspektivet og hvordan vi kan utvikle området uten å gå på akkord med verneverdiene i bygningsmassen.
Victoria terrasse er et anlegg med en rik historie. Fra anlegget ble bygd som fasjonable leiegårder mellom 1884 og 1890 har historien formet bygningenes innhold og eksteriør. Bygningenes første historiske fase var store luksusleiligheter med innlagt vann og elektrisitet, men det tok ikke mange år fra anlegget var ferdigstilt til Kristianiakrakket i 1899 satte sine spor. Boligkrakket resulterte i at markedet for utleie av store leiligheter ble vanskelig og anlegget ble i 1913 kjøpt av staten. Da 2. verdenskrig kom til Norge ble anlegget overtatt av Gestapo der blant annet tortur av fanger ble utført i anleggets kjellere. Komplekset gikk inn i en ny historiske fase der det i 1944 ble det utsatt for bombeangrep som ødela deler av bygningsmassen mot slottet. Denne delen ble erstattet (1961 til 1963) av en ny bygning for Utenriksdepartementet, tegnet av Bernt Heiberg. Utenriksdepartementet og politiet har delt på bygningsmassen frem til år 2000.
Innleggsforfatterne ønsker en ny arkade som legger til rette for flere og åpne kommunikasjonsveier mellom Victoria Terrasse og Ruseløkkveien.
Foto: Arfy Ark StudioOmrådet skal igjen åpnes tilbake til byen og en ny historisk fase i anleggets historie skal legges til. Victoria terrasses bygninger er en kjent del av bymotivet i Oslo, men har i flere år kun vært en festning man kun har kunne skue på avstand. De velornamenterte fasadene og store bygningsvolumene tårner over de tidligere Ruseløkkbasarene som en vakker, men tydelig hindring i bylandskapet. Fra et verneperspektiv er det viktig å beholde dette motivet. Bygningenes fasader og volumer bør bli stående som et manifest på vår skiftende historie og endrede samfunnsøkonomiske og politiske hverdag. Bygningenes videre liv kan være så mangt, de kan inneholde boliger, kontorer og utadrettet virksomhet. Men hva med bygningenes forhold til byen?
Da Victoria terrasse ble oppført, ble bygningene lagt over det som tidligere het Ruseløkkbasarene. Som en sokkel for komplekset ble Ruseløkkbasarene oppført 1881-83 med en lang rekke små og store butikker delvis under en buet arkade og blindarkade i tegl. Basarene ble liggende som et skille mellom luksusleilighetene på toppen og «røverstatene» på nedsiden. Basarene ble på 1960-tallet revet for å gi plass til Vikaterrassen som ligger der i dag. Et kompleks med horisontale betongelementer med en sentralt plassert trapp som bryter retningen i terrassen. Prosjektet fikk Sundts premie 1964–65.
Arkaden danner et overdekt område for gående og næringsarealene på i Ruseløkkveien.
Foto: Arfy Ark StudioDagens situasjon er preget av en tydelig barriere mellom Victoria Terrasse og Ruseløkkveien på nedsiden. Koblingene mellom området rundt slottet og Karl Johans gate og Nasjonalmuseet er lite tydelig. Når Victoria Terrasse selges vil sikkerheten som har dominert området og de fysiske sperringene forsvinne. Gatene rundt vil bli frigjort og arealet på forsiden av byggene kan gis tilbake til byen som et nytt åpent område.
Områdets eksisterende og tidligere karakter og utforming gir et spennende utgangspunkt for et nytt historisk lag. For å knytte platået på oversiden av Vikaterrassen med Ruseløkkveien på nedsiden kan man tenke seg en utvidelse av platået samt en ny arkade som legger til rette for flere og åpne kommunikasjonsveier mellom områdene.
Videre danner arkaden et overdekt område for gående og næringsarealene på bakkeplan. Ideen bak arkaden går langt tilbake i tid, og har fungert som et overdekt areal for butikker og næringsliv uansett vær. Arkaden vil fungere som en stifinner og ny byakse som knytter viktige områder av byen sammen. Ideen henter inspirasjon fra tidligere strukturer og dagens situasjon, og søker å etablere et nytt historisk lag uten å slette det eksis
