Voldsløkka, bærekraft og god arkitektur

Når det gjelder min inntreden i debatten, har jeg utelukkende fått positiv respons fra våre medlemmer – bortsett fra arkitektene som har tegnet Voldsløkka. Etter hva jeg fikk opplyst, ble arkitektene også invitert til å delta i Dagsnytt 18, men takket nei. Jeg hadde også en lengre prat med en av arkitektene før debatten. Det er naturlig at når jeg stikker hodet fram, så vil noen like det og andre ikke. Det er ikke et mål at alle skal være enige.

Basert på debatten og det som har blitt skrevet hittil så er det mulig å peke på tre konkrete og viktige problemstillinger jeg mener har betydning for utviklingen av vårt fag.

Er all bærekraftig arkitektur også god arkitektur?

Arkitektene bak Voldsløkka skole mener jeg bør fortelle at norske arkitekter bygger noen av verdens mest miljøvennlige skoler. Det er både sant og viktig. Det som er samtidig interessant å diskutere er om all bærekraftig arkitektur automatisk også er god arkitektur.

Jeg mener ikke det. Jeg synes det er problematisk når vi bruker miljøkrav som argument for å svare på kritikk som gjelder estetiske valg. Vi kan ikke skjule oss bak tekniske spesifikasjoner og karakteristikker. Vi må også kunne forklare og argumentere faglig for de estetiske valg vi har tatt. Dette er fordi det nettopp er arkitektens ansvar og arkitekturens kjernevirksomhet å forsøke etter beste evne å ikke blott implementere teknikk, men å omforme tekniske krav til estetisk tiltalende arkitektoniske løsninger.

Om alt arkitektene bak Voldsløkka skole skriver om både prosessen, betingelser, programmering og tekniske egenskaper i bygget stemmer, så gjenstår form og estetikk.

Arkitektene skriver «Om enkelte synes den er stygg eller rar, så får det bare være», fordi de uansett står for sine valg. Det er viktig å stå for sine valg, men ikke tilstrekkelig. Det er et svar man kan forvente av et forsmådd barn, ikke av en fagperson. Vi må kunne argumentere for de estetiske valg vi gjør i våre prosjekt, på en måte som er forståelig av ikke bare våre egne, men også menigmann. 

Skal det synes at bygget er bærekraftig?

Vi vet alle at byggenæringen står for 40 prosent av global CO2, energiforbruk og avfallsproduksjon. Dette må selvsagt endres! Arkitekten har en viktig rolle og kan bidra til at vi når våre globale mål.  Som arkitektene bak Voldsløkka skole selv skriver: vi må våge å lage bærekraftige bygninger med bruk av nye løsninger, teknologi og materialer, selv om det utfordrer tradisjonell estetikk.

I dette ligger det en interessant faglig diskusjon. Skal det synes i form og uttrykk at bygget er bærekraftig? Det er ingenting som tilsier rent teknisk at byggets form eller fasadematerialet alene er avgjørende for å få til et bygg som både er energieffektivt og miljøvennlig på alle mulige vis. Det er ingenting i Voldsløkka skoles form som er spesielt tilpasset miljøhensyn og jeg tviler på at skråstilte solceller på fasaden er avgjørende for å oppnå kritiske globale mål eller ambisiøse klimamål i prosjektet.

Ja, miljøhensynet skal ha førsteprioritet og vi har ingen grunn til å være redde for endringer, men vi må også ha en bevisst holdning til hva som er nødvendige forutsetninger for å få til bærekraftig arkitektur av ypperste kvalitet. Hva er til syvende og sist et villet estetisk og konseptuelt valg vi arkitekter tar. Hvordan gjør de valgene at et bærekraftig prosjekt også resulterer i god arkitektur? 

Trenger vi skole-, sykehus- eller boligarkitekter?

De siste 10-15 årene har vi også sett en tendens til spesialisering av vårt fag.

Vi har kontorer som profilerer seg og nesten utelukkende jobber som skole-, bolig-, sykehus- eller helsebygg-arkitekter. Er denne utvikling bra for oss som faggruppe? Blir det bedre prosjekter og bedre arkitektur av det? Har samfunnet noe å vinne på det? 

Det er forståelig at et veldig stort sykehus og muligens en stor flyplass trenger en bestemt ekspertise, men det er ingenting som tilsier at en god arkitekt ikke kan løse oppgaver som kommer med prosjektering av skole, barnehage eller bolig, nesten uavhengig av størrelse.

Hva driver denne utviklingen? Det er selvfølgelig sammensatt, men både måten disse prosjektene anskaffes av de offentlige og de krav som stilles til kompetansen i forbindelse med det er en viktig faktor. Hvilken ekspertise er det man utvikler med denne spesialiseringen og hva er den motivert av?

Jeg mistenker at det ofte handler om kunnskap om, og evnen til å kostnadsoptimalisere. Det er selvsagt et viktig aspekt i utøvelsen av vårt fag, men samtidig er arbeidet med ulik skala og å være nødt til å veksle mellom dem, avgjørende for utvikling av vårt fag og innovasjon i vår bransje.

Det er ingenting som tilsier at Helen & Hard, Lund Hagem eller Brendeland og Kristoffersen ikke kan tegne en utmerket skole på tross av at de ikke har tegnet en ennå. Eller at Ola Roald, Spinn eller Nordic ikke kan tegne gode boliger. Spesialisering og måten anskaffelser av arkitekter drives i disse prosjektene, fører til at disse nesten aldri kommer til å få en slik oppgave. Da taper både vi som faggruppe, og samfunnet for øvrig.