Arkitektur og opprør

De siste 10-15 årene har medielandskapet og våre medievaner endret seg radikalt. Mye av debatt og omtale av arkitektur har flyttet seg til nettet. Vi har fått et virvar av Facebook-grupper hvor det foregår en livlig debatt om hva god arkitektur eller by- og stedsutvikling er.

Vi i Arkitektforbundet ønsker i mye større grad å være premissgiver og igangsetter av selve samtalen om arkitektur, og at det vårt nye tidsskrift skriver om skal nå langt ut og engasjere både medlemmer og andre arkitekturinteresserte. Både vi som organisasjon, og medlemmer, må også tørre å invitere andre stemmer og synspunkt inn – og se motstemmer som en mulighet til å både øke vår påvirkningsmulighet og utvikle oss som faggruppe. Når vi nå tydeliggjør vårt tidsskrifts arbeid, ved å utvikle en bedre nyhetsformidling og et nytt papirmagasin, så ønsker vi å legge bedre til rette for akkurat det. Et sterkt og tydelig sted hvor arkitektur, by- og stedsutvikling debatteres, diskuteres og formidles.

Det siste årets store debatt om arkitektur, kan vi takke Arkitekturopprøret for – og hva er da mer naturlig enn at første nummer i det nye tidsskriftet har nettopp opprøret som tema.

Det er imponerende hvordan Arkitekturopprøret har klart å skape et så stort engasjement om arkitektur. Det er noe vi arkitekter må innrømme at vi ikke har klart på egenhånd. Arkitektstanden må også tåle at arkitektur diskuteres utenfor våre alminnelige profesjonelle rammer og rom, og mange arkitekter har etter hvert tatt aktivt del i denne diskusjonen.

Det til tider polariserte debattklimaet bidrar til engasjement og interessante diskusjoner om arkitektur og kvalitet i våre bygde omgivelser, men også til et kunstig skille: Liker du best den klassiske eller moderne arkitekturen?

Undersøkelser og forskning brukes som bevis på at den klassiske stilen er det de fleste foretrekker, på tross av at de samme undersøkelser viser at minst like mange foretrekker noe annet enn klassisk stil, og at vitenskapelig eksperimenter som peker på menneskets behov for å forstå og kunne utforske omgivelsene også sier at flere stiler kan oppfylle kravene.

Diskusjonen har helt klart sammenheng med at kvaliteten på våre bygde omgivelser kan og må bli bedre. Kvalitetsmangelen i nybygg kan samtidig ikke forklares eller løses gjennom et stilvalg. 

Estetiske kvaliteter ved arkitekturen kan diskuteres og eksistere uavhengig av stil. Det finnes et mangfold av preferanser hos publikum, og vi har både konstante tendenser og skiftende trender. De siste ti årene har mer stedstilpasset arkitektur og et mer lavmælt formspråk vært tendensen, delvis som en reaksjon på alle signalbyggenefra århundreskiftet. Bærekraft har nå blitt en viktig driver, og også derfor ser vi nå langt flere lavmælte prosjekter som forholder seg til omgivelsene, fremfor å rope høyt. Varighet og tidløshet er blitt viktige stikkord.

Arkitektur skal i tillegg til å være estetisk tiltalende, også svare på beboernes behov. Brukere har ulike behov, men god arkitektur bør bidra til både bedre folkehelse og sosial bærekraft. Vi skal bygge boliger der det er plass til en barnevogn i oppgangen, og at folk kan bo der lenge, tross alder, livssituasjon eller funksjonsevne. Der alle leiligheter har godt med dagslys og god romhøyde, plass til å lagre julepynt og gummistøvler, til å tørke klær, og med bakgårder med lekestativ og grill. Det betyr ikke at vi ikke kan se til klassisk eller eldre bebyggelse for inspirasjon, men byggene må også svare på dagens utfordringer.