Den sårbare byen

En varslet krise?

Vi fikk noen varsler for lenge siden. Den 14. juli 1977 gikk strømmen i New York. Det ble umiddelbart trafikkaos, hundretusener satt fast i tunnelbaner og heiser. Biler og busser stoppet da bensinpumpene stoppet. Kloakkrenseanleggene sviktet. Fengslene gjorde opprør. 2500 ble arrestert for å rane butikker. I mange gater ble alle butikkvinduene smadret. Våpenbutikker ble tømt, politiet beskutt. Fra en bilforretning kjørte tyvene ut med 50 nye biler… Dagen etter kom strømmen tilbake. (Og ni måneder etter kom det et betydelig oppsving i barnefødsler …).

I Oslo var strømmen borte i én time i april 1978. Også her ble det meldt om trafikkaos, folk satt fast på T-bane og i heiser, brannalarmer gikk amok, Legevaktas telefon var ute av drift. Bare én time, fordi strømmen gikk.

Jeg hadde en arkitekturspalte i Dagbladet på den tiden, «Husforbi». Jeg spekulerte litt:

Tenk deg følgende raske scene: Oslo kl.16 en dag i januar. Ingeniør A ved Oslo Lysverker bryter byens strømtilførsel ved å plassere små eksplosiver i tre sårbare fordelingspunkter. Samtidig setter hans sammensvorne ingeniør B ved Vannvesenet byens vanntilførsel ut av funksjon. Om disse to allieres med en pyroman, vil brannvesenet lammes: De vil ikke få vann, og kommer ikke fram i et mørklagt trafikk-kaos. Telefonnettet bryter sammen, og vinterkulden begynner å kreve sine første ofre i heissjakter og eldreboliger. Brannene sprer seg som følge av improviserte varmekilder. All transport inn til byen bryter sammen, og fryselagre med mat ødelegges …»

Om vi så tenker oss at ingeniørene var alliert med en fremmed fiendtlig stat, kunne de militærpolitiske konsekvensene bli like omfattende som ved bruk av atomvåpen. Eller de var alliert med en EDB-ingeniør som kunne sette all den lagrede kunnskap, alle pengetransaksjoner og all telekontakt med utlandet ut av funksjon. For om EDB-anleggene bryter sammen vet vi jo snart ingenting …

Jeg tok en rundspørring til etatsjefene i kommunen: Er dette et mulig fremtidsbilde? Kan byen beskyttes mot en slik sårbarhet? De som svarte, bekreftet at dette ligger utenfor deres sektordelte myndighet. Slikt bør ikke skje, sa de.

Men vi har jo ekspertene …

I dag er ikke terroristene avhengige av å plassere eksplosiver i transformatorer og renseanlegg. Angrepene kan fjernstyres fra skjulte kilder. Russiske hackere er godt i gang med å gjøre vestlige informasjonssystemer og infrastruktur forsvarsløse. Datakoder kan manipuleres og overstyres. Små droner kan fjernstyres mot presise mål. Et containerskip med slepeanker kan bryte datakabler på bunnen av Østersjøen.

Byen er blitt urovekkende sårbar gjennom en økende og uoversiktlig kompleksitet. Den materielle verden som omgir oss blir vanskeligere både å overskue og påvirke. Vi ser hvordan store byer ute i verden bryter sammen dersom de skal være avhengige av at et offentlig vesen skal levere tjenester for vann, strøm, kloakk, avfall og teknisk infrastruktur. Nabolag, frivillige grupper, lokal improvisasjon, uformell svart økonomi må gripe inn og ta tak for å levere det nødvendige.

Om en lyspære i taket hjemme i stuen går, kan du ikke skifte lyspære fordi systemet kanskje styres fra en utilgjengelig datasentral. Om bilen en dag gir noen rare lyder kan du lite gjøre: Tiden da du mekket på bilen i garasjen er over, nå er bilen en komplisert og utilgjengelig datamaskin.

Kanskje vi savner generalistene, noen som hadde greie på mer enn en avgrenset spesialisert sektor, noen som skjønte hvordan hus og tekniske løsninger hang sammen uten å måtte ha mastergrad i et særtema, noen som hadde åpent mandat til å fikse ting.

Kanskje spesialiseringen både i produkter og systemer og tjenester nå har gått så langt at vi er blitt faretruende sårbare for uvennlige inngrep utenfra. Det er nok naivt å tro at løsningen er at alle må ha en rommelig potetkjeller, egen brønn og litt skog der vi kan hugge ved for brensel. Men en liten start kunne være at vi sluttet å bygge hus uten pipe.