– Det er viktig å skape badeplasser i prosjektene, skriver Rainer Stange

– Alle har et sterkt forhold til sitt barndoms vassdrag. Det aller hyggeligste prosjektet for meg i sommer var å gjenopplive en badekultur og en badeplass i hjembygda mi, skriver Stange.

Av Rainer Stange

– Alle har et sterkt forhold til sitt barndoms vassdrag. Det aller hyggeligste prosjektet for meg i sommer var å gjenopplive en badekultur og en badeplass i hjembygda mi, skriver Stange.

Av Rainer Stange

Rainer Stange er professor i landskapsarkitektur.

Foto: CW Wesenberg

For meg dreier sommeren seg om å bade hver dag, gjerne flere ganger om dagen. Over hele Europa er badekulturen på vei oppover etter hvert som vassdragene blir rensa for kloakk, tungmetaller fra industrien og utslipp fra landbruket. For eksempel er det strålende å kunne bade i brakkvannet midt i Oslo.

Det er bare å ta på seg badekåpa å gå ned å ta et bad før frokost, eller sykle innom for en svømmetur etter jobben. Hvis folk skal trives med å bo i byen, så bør alle ha en nærbadeplass, enten det er i sjøen eller elva. Men en bør vente 24 timer med å bade etter regnskyll, så støv og sand fra gatevannet er synki ned.

Mølledammen badeklubb

Den europeiske landskapskonvensjonen framhever viktigheten av hverdagslandskapet. Det aller hyggeligste prosjektet for meg i sommer var å gjenopplive en badekultur og en badeplass i hjembygda mi Ramnes nord for Tønsberg. En stor flom ødela damkrona i på 1950-tallet og på 1970-tallet blei kloakk sleppi urensa ut i Ramneselva som via Storelva og Aulielva, ender i Tønsbergfjorden. Aulielva er det nest største vassdraget i Vestfold etter Lågen.

På 1990-tallet blei dammen bygd opp igjen, nå med fisketrapp for å forsere 4 m foss. Utslipp av kloakk er nå historie, så derfor begynte vi å bade der igjen. I sommer har vi stifta Mølledammen badeklubb for å gjenopplive badekulturen. Badeklubben er registrert i Brønnøysund for å få tippemidler fra grasrotmidlene.

Mølledammen er godkjent som badested på yr.no. Foreninga skal arbeide for god vannkvalitet, og for å bevare dyre- og planteliv langs Ramneselva. Mølledammen skal igjen bli en møteplass for bygda. Vi har starta med å bygge ei ny badetrapp, som kosta 1.900 kroner.

I 1979 starta jeg med å plante edelløvtrær på de tidligere beitene til kuene for å lage min første park. Nå er trærna blitt store, og flere har kommi til, så i høst skal vi ha dugnad med oppstamming og tynning av trær og busker for bedre å nyte vannspeilet. Aldri har jeg fått så mange likes på Facebook med bare blide mennesker, som har mange historier fra Ramneselva.

Alle har et sterkt forhold til sitt barndoms vassdrag. Det er viktig å skape badeplasser i prosjektene.

Seinen

I skrivende stund sitter jeg og ser utover vannspeilet Seinen i Paris. Det er ekstremvær med en uvanlig høststorm tidlig i august. Skyene fra Atlanterhavet driver dramatisk over himmelen. Innimellom høljer det ned. De 170 år gamle platanene langs floden vaier i vinden. Bladene på blåregnen på balkongen får kjørt seg i vindværet.

Seinen introduserer geografi inn i den minerale verdensbyen. Seinen er 775 km lang og nedslagsfeltet er 79 000 km. Seinen slynger seg i store buer gjennom Normandie og ut i Den engelske kanal. Bredden gjennom Paris varierer fra 30 til 200 m.

OL i Paris 2024

Nedtellinga til OL i Paris har starta. Den skal holdes akkurat om ett år. Pariserne skal overgå alle andre OL ved at åpningsseremonien skal holdes på og langs Seinen. OL skal i større grad bli en del av hele byen. Under OL i Paris i år 1900 ble svømming arrangert på Seinen, men fra 1923 blei bading forbudt på grunn av konflikt med båttrafikken og av forurensinga. I flere tiår har det vært snakka om å kunne få bade i Paris igjen, men det er først med OL at et enormt prosjekt på 1,4 mrd. euro, er igangsatt for å skape badekvalitet i Paris.

Saneringsprosjektet består i å forbedre renseanleggene, og å bygge enorme, nye basseng for å fjerne bakterier. Videre slår myndighetene ned på lektere som tømmer avløpsvannet i elva. Dette er tiltak som gjør at elva kan være rein nok for OL-triatlon og OL-svømming til juli neste år. Tiltaka virker ved at for hvert år som går, er Seinen blitt 1 prosent reinere.

Seinen blir også viktig som klimadempende tiltak, siden det er spådd vanlige sommertemperaturer på 40 grader, og temperaturer helt opp imot 50 grader fra 2050. Allerede er det like mange som dør av hete som i biltrafikken i Frankrike i dag, det vil si cirka 3300 personer i gjennomsnitt hvert år de siste ti åra.

Bading for alle fra 2025

Paris kommune har finni fem steder i byen, som kan være aktuell som badeplass fra 2025. «Dette vil skape bøljer, for å si det sånn i hele verden, siden mange byer ser til Paris», forklarer Dan Angelescu, som overvåker badekvaliteten for kommunen. «Dette er starten på en stor bevegelse med bading i byene».

Mens vi venter på at det skal bli lov, har jeg finni mitt eget forbudte badested. På sjølvaste hovedøya Île de la Cité, under ei hengepil rett ved Pont Neuf, er det trinn rett nedi vannet, som stammer fra den gangen det var lov å bade i Seinen. Her sniker jeg meg ned og tar noen tak, og tenker på hilsetradisjonen fra svømmeturer i stille badevann i Vestfold: «Deilig vann!»