Meninger / Kommentar
Den sårbare byen
Av Peter Butenschøn
– Dette er min ønskeliste til ny NAL-president, skriver Kyrre Sundal
Jeg håper at den neste presidenten klarer å heve arkitekters anseelse i samfunnet. Og at arkitektsamfunnet vil hjelpe og støtte sin nye leder i å lykkes.
Av Kyrre Sundal
Jeg håper at den neste presidenten klarer å heve arkitekters anseelse i samfunnet. Og at arkitektsamfunnet vil hjelpe og støtte sin nye leder i å lykkes.
Av Kyrre Sundal
Kyrre Sundal er arkitekt og partner i Mad Arkitekter.
Foto: privat2024 er det store valgåret i verden. NALs presidentvalg er ett av dem, dog ikke like godt dekket som mange andre. For det har vært forsvinnende lite skriverier om dette valget. Er det fordi vervet ikke er så gjevt som det kanskje en gang var? Er det fordi ingen vil? Er det fordi ingen bryr seg?
Jeg vet ikke. Men i tillegg til å takke den sittende presidenten for innsatsen gjennom de siste tre årene, vil jeg gjerne si noen ord om hva jeg håper den neste presidenten bør jobbe med.
Jeg håper den neste presidenten er en strålende kommunikator. En som klarer å fremme arkitekters stemme i offentligheten. Og som blir lyttet til.
Jeg håper den neste presidenten har faglig tyngde og erfaring til å få gehør for sine ytringer.
Jeg håper den neste presidenten har god forståelse for det politiske landskapet. I dag har vi en svak Ap/Sp-konstellasjon som ser ut til å få det vanskelig i neste valg. Kan en president bidra til at vi får bypolitikk høyere på agendaen?
Jeg håper den neste presidenten bidrar aktivt inn i statens arbeid med ny arkitekturpolitikk. Nå jobber nesten alle departementene med sine innspill til den nye politikken. Her håper jeg den nye presidenten er på ballen, og fremmer standens syn.
Jeg håper den neste presidenten gjør det gjevere å være MNAL. I dag er kun annenhver arkitekt medlem – hvorfor det? Afag derimot har 50 prosent flere medlemmer. (Og nei, jeg håper ikke den neste presidentperioden blir brukt til å igjen forsøke å slå sammen disse to).
Jeg håper den neste presidenten klarer å manøvrere i et urolig medielandskap. Frontene er blitt steile den siste tiden, men trenger det være slik fremover?
Jeg håper den neste presidenten kan lede et arbeid for at arkitektur kommuniseres ut til folket på en lettfattelig og aktuell måte. DOGA flytter straks ut av lokalene langs Akerselva, (ja, jeg savner tiden da Norsk form/DOGA drev med utstillinger), Nasjonalmuseet og ROM holder på med sitt. I tillegg er det gode krefter som jobber med utstillinger og formidling andre steder i landet. Hvordan kan vi få til en levende møteplass hvor dagsaktuelle saker kan vises og diskuteres? Kan et nyoppusset Arkitektenes Hus brukes til det?
Til slutt håper jeg at den neste presidenten klarer å heve arkitekters anseelse i samfunnet. Og at arkitektsamfunnet vil hjelpe og støtte sin nye leder i å lykkes.
