Meninger / Kommentar
Den sårbare byen
Av Peter Butenschøn
Under UIA-konferansen i København sist sommer ble næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) intervjuet av Arkitektur. Der sa han blant annet: «Vi har altfor lite eksport av arkitektur, når vi etter min mening har noen av verdens beste arkitekter i Norge. Noen av dem gjør spektakulære ting, men flere må ut i verden».
I oktober i fjor sendte Innovasjon Norge ut en pressemelding hvor de kunne melde at en italiensk arkitekt skal tegne den nordiske paviljongen til Expo 2025 i Osaka. Vestre ble i den forbindelse sitert på følgende:
«I denne verdensutstillingen har vi gått sammen med de andre nordiske landene i en felles paviljong. Norge og Norden har en sterk posisjon innenfor flere områder i det grønne skiftet, og Expo i Osaka vil være et flott utstillingsvindu for dette. Sammen står vi også sterkere for å knytte bånd med Japan og japansk næringsliv. Jeg er veldig glad for at dette blir en samarbeidsarena og har stor tro på at det blir vellykket».
Men hvorfor hyrer Innovasjon Norge da inn en utenlandsk arkitekt når dette er stikk i strid med nasjonal politikk? Slik argumenterte de selv for avgjørelsen:
«Det enkle svaret er at vi må forholde oss til europeisk regelverk om offentlige anskaffelser og krav fra Osaka».
Kunne gjort ting annerledes
Siden Expo handler om å vise frem hva landet eller regionen man er fra er gode til, kunne man tenke seg at det var en gyllen mulighet til å fremme nordisk arkitektur, designet av nordiske arkitekter.
Hadde målet vært å finne nettopp en nordisk arkitekt til jobben, kunne man, med god planlegging, lansert dette som en plan- og designkonkurranse. Gjennom konkurransen kunne man sikret et godt, nordisk, konsept, og så utlyst en konkurranse for å finne entreprenøren. Man kunne satt et språkkrav til konkurransen, som kanskje hadde økt sannsynligheten for at et nordisk kontor vant frem.
Man kunne også involvert arkitektforeningene, som sitter med mye kunnskap om bransjen og arkitektkonkurranser.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) under UIA-konferansen i København, sommeren 2023.
Foto: Emilie Lærke HenriksenEt hørespill
Nå er det uansett besluttet at det blir en italienskdesignet nordisk paviljong. Og i den anledning har jeg skrevet et slags hørespill. Scenen er åpningen av den nordiske paviljongen og den tyske ministeren for økonomi og klimahandling, Dr. Habeck, kommer innom og slår av en prat med Jan Christian Vestre.
Jeg vil understreke at vi her går over i fiksjonens verden, der jeg ser for meg at passiaren kunne gått som følger:
Vestre: Hei! Dr. Habeck! Det er gøy å være her i Osaka. Vi gleder oss til å presentere alle de grønne løsningene de nordiske landene har å by på. Siden dette er et samarbeidsprosjekt for de nordiske landene, viser vi frem mer enn bare fisk og olje.
Habeck: Ja. Dette er spennende. Også en spennende takform på paviljongen deres. Er den typisk for hus i Norden?
Vestre: Jada! Du vet, de nordiske landene har samarbeidet om denne paviljongen. Mitt eget Innovasjon Norge har stått for der hele. De har gjort en strålende jobb. Bare se så fint trevirke det er her!
Habeck: Det er bra å samarbeide. Hvem er arkitekten?
Vestre: Arkitekten? Ehm, jo, du skjønner. Ehm. Som sagt så skulle Innovasjon Norge ordne alt med denne paviljongen. Innovasjon. Norge. Så de lyste ut en totalentreprise, også fikk et fantastisk tilbud fra en italiensk arkitekt. Blitt fantastisk bra!
Habeck: Italiensk arkitekt? Men han bor og jobber selvsagt i Norden?
Vestre: Eh.. nei, du vet. Vi måtte sende det ut på anbud, og da, ja, det ble litt komplisert. Og vi ville være sikre på at vi fikk det vi skulle ha for seks millioner euro.
Habeck: Nettopp. Den tyske paviljongen er tegnet av de tyske arkitektene i LAVA – Laboratory for Visionary Architecture. Har dere ikke noen flinke nok arkitekter i Norden som kunne designet deres paviljong?
Vestre: Jo, altså. Vi har jo de beste arkitektene i verden! Og så jobber vi med ny arkitekturpolitikk! Men det er det kommunal- og distriktsdepartementet som har ansvar for, ikke jeg. Det blir bra!
Habeck: Så, hvorfor har ikke en nordisk arkitekt tegnet for dere, sa du? Så vidt jeg husker så har BIG tegnet fabrikken din?
Vestre: Ja! BIG var kjempeflinke! Fabrikken er blitt utrolig bra.
Habeck: Bra for deg. Men hvorfor tenkte ikke Innovasjon Norge at det kunne være opplagt med en nordisk arkitekt for den nordiske paviljongen?
Vestre: Du vet, innkjøpsregler. Det er mye bra med EU, men det er jo disse reglene vi må følge. Også måtte vi passe på at vi holdt budsjett.
Habeck: Vel og bra, men du vet at man ikke trenger å ha totalentreprisekonkurranse, ikke sant?
Vestre: Hva sa du? Var så mye støy her nå.
Habeck: Innovasjon Norge kunne delt dette opp. Hatt en plan- og designkonkurranse hvor kun nordiske språk ble godkjent. Da hadde det vært mer interessant for arkitektene å delta, fremfor at de måtte finne en totalentreprenør i både Norden og Japan som de skulle samarbeide med. Det blir fort for omfangsrike krav i slike kompliserte totalentreprisekonkurranse. Så kunne man hatt en konkurranse for entreprenørene med utgangspunkt i vinnerprosjektet fra arkitektkonkurransen. Det hadde gått helt fint.
Vestre: Kunne man det?
Habeck: Ja.
Vestre: Hmm…
*Vestre snur seg til rådgiveren sin*
Vestre: Du, stemmer dette? Kunne vi hatt nordisk design på den nordiske paviljongen?
Rådgiveren: Jeg tror han italienske arkitekten har vært på ferie i Norge, da. Og hvis man myser så mye at man nesten lukker øynene, kan det jo minne om takformen til en stavkirke?
*Vestre snur seg tilbake til Dr. Habeck*
Vestre: Du startet med å si at takformen var spennende, og det er jeg helt enig i! Dette er jo som å se en krysning av stavkirker og tidlige vikinghus. Det er skikkelig bra! Har både historiske referanser og innovativ bruk av tre.
Habeck: Bra for deg. Jeg drar tilbake til den tyske paviljongen, som er designet av tyske arkitekter, som viser noe av det vi tyskere kan. God Expo!
Vestre: God Expo!
*Vestre snur seg tilbake til rådgiveren og sier «Søren klype! Dette var pinlig. La oss dra hjem»*
