En samlet bransje må kjempe for arkitekturutdanningene slik vi kjenner dem

Den fineste eposten jeg har fått på veldig lenge kom fra bevegelsen MOT. Bevegelsen MOT omfatter over 40 skoler i Trøndelag med mål om å utvikle robuste ungdommer som skal lære seg å inkludere alle.

MOT har invitert skoleungdommer til å skrive ned og sende inn drømmene sine. I eposten fra MOT, ble Fakultet for arkitektur og design spurt om vi ville ta imot besøk. En av dem som ble plukket ut til å forfølge litt av drømmen sin var en gutt som kom til Norge som flyktning da han var 6 år gammel. Nå er han ungdom, og drømmer om å bli arkitekt.

Jeg ble så utrolig glad. Mest av alt fordi en gutt på 14 år går rundt i Namsskogan og drømmer om å bli arkitekt. Ikke rart i det hele tatt, tenker du kanskje. Det er god søkning til arkitekturstudiene våre. Studentene er over gjennomsnittet fornøyde med studiekvaliteten. BAS ligger helt på topp blant alle studier i landet.

Så hvorfor ble jeg umiddelbart så superbegeistret?

Kanskje fordi den uroen som ligger i samtiden gir grunn til å reflektere over hva som er gitt og hva som må kjempes for? En uforutsigbar verden vil påvirke mange sider av samfunnet, også utdanningene våre.

Fremtidens kompetansebehov

Minister for høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp), har varslet en ekstrem make-over av utdannings-sektoren.

Sist uke la han frem meldingen om fremtidens kompetansebehov. Hva det vil bety for våre utdanninger er fremdeles noe uklart. Men det vi vet, er at innføringen av studieavgift for studenter utenfor EU/EØS påvirker både læringsmiljø og økonomi i negativ retning. Utfasingen av etterspurte studieplasser som styrker planlegging i offentlig sektor hjelper heller ikke. Endringer i finansieringskategoriene lover heller ikke godt.

Så hvordan rigger vi oss best i et ulendt terreng?

Institusjonene som utdanner arkitekter og landskapsarkitekter utgjør en liten andel av utdannings-Norge. Av 300 000 studenter er det rundt 1 000 som studerer arkitektur og landskapsarkitektur. Vi faller lett mellom stoler i diskusjonen om hvilke områder som må styrkes fremover.

Det neste er at kreftene utenfor skolene må være med oss, støtte og passe på. Fra det internasjonale flaggskipet Snøhetta med resten av den fine skogen av små og store kontorer i landet. Dessuten det offentlige Norge med de viktige Byarkitektene i spissen, arkitekturorganisasjonene og Arkitektopprøret.

Tid for å stå sammen

Første mars 2023 skriver tre rektorer ved de danske arkitektur- og designskolene et debattinnlegg under tittelen Kunstneriske uddannelser: En ny kandidatreform risikerer at smide vores ry som design-nation over bord.

Hovedargumentet for å stoppe ytterligere nedskjæringer er hvordan kunstneriske utdannelser løfter enorme oppgaver både innenfor klimakrise og for sikring av velferdsstaten:

Med årene er det blevet sværere at finansiere velfærden, og naturen har betalt en høj pris for velstanden. Der er brug for at få udviklet et velfærdssamfund, som sikrer et godt liv for alle, og som respekterer de planetære grænser. Det kræver nye løsninger, og det er vigtigt at disse understøtter vores kultur, så vi ikke føler os fremmede i dem.

Vi har lang tradisjon for å følge i de danske fotsporene. Og dette er en appell om å være på vakt. Faren ved kutt, forenkling og standardiseringer er at nødvendige kvaliteter ved arkitektur og landskapsarkitekturutdanninger går tapt, om vi ikke som faglig fellesskap passer på.

Kanskje mer enn noen gang har utdanningene behov for støtte fra arkitekturorganisasjonene og bransjen i sin helhet.

God arkitektur og landskapsarkitektur starter med gode utdanninger. Min drøm er at vår venn fra Namsskogan skal realisere drømmen sin, og engang på 30-tallet motta stolt en master i arkitektur som står til laud, vel vitende om at han har fått en solid utdanning.