– Gjør kunstig intelligens at den siste arkitekten allerede er født, spør Kyrre Sundal

For å starte med det jeg er sikker på: denne artikkelen er utdatert i det den publiseres på arkitektur.no.

Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) går fort, og noen mener for fort. 1000 KI-eksperter vil derfor sette KI-utviklingen på pause. Politikere i EU og USA  jobber intenst med hvordan den nye teknologien skal reguleres. Men hver uke kommer nye KI-verktøy som løser stadig nye utfordringer.

Etter å ha fått demonstrert ChatGPT i starten av mars, skrev Microsoft-grunnlegger Bill Gates følgende: «Jeg har bare sett to demonstrasjoner av ny teknologi i mitt liv som jeg har slått meg som revolusjonerende ... Jeg visste at jeg nettopp hadde sett det viktigste fremskrittet i teknologien siden det grafiske brukergrensesnittet.»

Men hva innebærer dette i praksis for arkitektene I dag?

Skaper rom

Kunstig intelligens er ikke noe helt nytt i arkitektbransjen. Mange er sikkert kjent med Spacemaker og deres bruk av kunstig intelligens for å optimalisere utnyttelsen av tomter ut fra gitte parametere.

I en promovideo fra 2020 sa arkitekt og gründer Håvard Haukland: «Spacemaker er verdens første kommersielle plattform som bruker kunstig intelligens for å hjelpe arkitekter, byplanleggere og utviklere å ta bedre beslutninger, raskere.

Målet var å revolusjonere arkitekt- og byggebransjen. Og det har de til dels gjort.

Første gang jeg fikk se Spacemaker sine svar, var for 4-5 år siden. En større boligutvikler brukte Spacemaker i evalueringen av et parallelloppdrag. Vi i Mad var et av fire kontorer som var invitert til å tegne et større boligprosjekt på en litt kronglete tomt. Etter endt parallelloppdrag ble vi invitert til en presentasjon hvor vi skulle få presentert «fasit».

Det viste seg at ingen av arkitektene hadde tenkt riktig.

For det «riktige» var å bygge veldig høyt mot et stort landskapsrom (noe som sikret at selve prosjektet fikk best kveldssol). Så kan man spørre seg hvorfor ingen av oss arkitekter klarte å komme opp med dette selv. Våre analyser vektla utsikt og en større romlig sammenheng enn det modellen til Spacemaker gjorde på den tiden.

Menneskene setter premissene

Senere har Spacemaker kommet i ny versjon (og blitt solgt til Autodesk), som har gått litt bort fra dette systemet-kan-generere-det-helt-riktige-svaret, til å bli et veldig godt og mye brukt analyseverktøy hvor vi hele tiden validerer konseptene våre ut fra de gitte parametere.

Og nettopp ønsket om å se på hvilke data som skal vektlegges, er jo et sentralt punkt i den videre bruken av kunstig intelligens. Og ikke minst i måten mennesker og maskiner skal fungere i et samspill.

Behovet for å telle alt mulig har lenge dominert vår samfunnsorden. Her har parametriske designverktøy (som for eksempel Grasshopper eller Rhino) vist seg effektive. Mange i bransjen viser til data for å overbevise om kvaliteten på et prosjekt.

Men blir det nødvendigvis et godt prosjekt bare fordi dataene sier det? Og hvem er det som bestemmer parameterne man måler?

Å tegne et større bygg i dag er en komplisert prosess. Iblant er det vanskelig å tenke seg at det lot seg gjøre å oppføre komplisert arkitektur i en før-digital tidsalder.

Det er en bestiller som har sine mål for prosjektet, et kobbel med rådgivere som har sine mål, arkitekten har mål, samfunnet har mål, miljøet har mål, alle har et mål de ønsker å oppnå. Listen er lang. I et slikt komplekst system kan det være tryggere å søke seg mot hva dataene sier, for data kan vel ikke lyve?

Farvel, analoge arkitekt?

I starten av april publiserte Goldman Sachs en rapport hvor de anslo at KI ville føre til at 300 millioner jobber i Vesten ville bli effektivisert bort. I samme rapport gjør de også et poeng av at 60 prosent av dagens jobber ikke fantes i 1940.

Mange er også interessert i hvordan KI vil endre arkitekters hverdag. Da Spinning Jenny ble utviklet i 1760-årene, var folk usikre på hva de skulle gjøre fremover. Mennesket har vist seg å være overraskende kreative, og har klart å finne nye måter å jobbe på når nye teknologiske kvantesprang har funnet sted.

En hot ny jobb akkurat nå, er for eksempel prompt engineering. Det vil si dem som er flinke til å skrive «kommandoer» til KI.

Å jobbe med KI som verktøy stiller mange av de samme kravene til oss mennesker som parametrisk design har stilt. Det er i siste ende vi som må gjøre valg om hvilke parametere som skal være førende, eller hvilke genererte former eller plantegninger som til enhver tid gir det riktige arkitektoniske verket. Så, jeg tror ikke vi blir erstattet av KI-ene med det første, men kommer til å bruke det som gode verktøy som også åpner opp for nye designprosesser.

Dagens nyfødte barn vil være ferdig på arkitektskolene tidligst om 25 år. Etter det venter femti år i arbeidslivet. Det er lett å tenke seg at deres arbeidshverdag mot slutten av karrieren vil være så vesensforskjellig fra dagens arkitektyrke, at det er relevant å spørre seg om den siste arkitekten allerede er født ...

Les gjerne et lengre essay om KI av Kyrre Sundal i neste uke.