– Høye signalbygg skal ikke overta for byens viktige felleskapsbygninger, skriver Hanna Geiran

Signalet er tydelig – nå har «signalbygg» fått en annen tapning, og den gjelder det at de får med seg på Lillestrøm, i Brumunddal, på Hvaler og andre steder i landet der man fortsatt tror at høyde på et hus har direkte sammenheng med lokal stolthet.

Av Hanna Geiran

Hanna Geiran er Norges riksantikvar.

Foto: Øyvind Fluge/ Riksantikvaren

Den 31. mars kunne vi lese denne overskriften i Romerikes Blad: «Trenger et signalbygg vi kan være stolte av» og ingressen: «Midt i sentrum vil de bygge et rundt tårn på 19 etasjer, med leiligheter, næringslokaler, uteservering og park. Forslaget innebærer at byggene fra 1890- årene må fjernes.»

Vi er i Lillestrøm, en by i sterk vekst med nytt sentrum og få spor av gamle dager. Forslagsstillerne har latt seg inspirere av Brumunddalstårnet, men ønsker et rundt fotavtrykk, «fordi det gir et kulere uttrykk». Og ved å bygge et rundt bygg, sier forslagsstillerne at solforholdene blir lite påvirket: «Sola kommer rundt bygningen». Siden gamle hus måtte rives, hadde forslagstillerne forhørt seg med Riksantikvaren og blitt informert om at eiendommen er regulert til hensynssone bevaring, og dessuten at den er oppført i registeret over nasjonale interesser i by (NB! registeret).

Men, dette var ikke til hinder for at forslagsstillerne hadde stor tro på prosjektet, og de ønsket investorer.

Saken sto på nytt i dagen etter, som var første april. Det var med stor mistenksomhet jeg leste artikkelen - kunne det være snakk om god, gammeldags aprilsnarr som var blitt publisert på nett for tidlig? Men saken har ikke blitt avslørt som en spøk, og den har stått på trykk i andre lokalaviser.

Det er mangt og meget å reflektere over i denne saken. At runde bygg ikke kaster skygge, er oppsiktsvekkende nytt. At de gamle husene kan rives eller flyttes, er i overkant optimistisk. De har definert verneverdi og er av nasjonal interesse, og da er det målet at de skal tas vare på. Men at Lillestrøm trenger et høyt signalbygg for at folk skal være stolte av byen, er direkte gammeldags.

Det er mange årsaker til at høyhus kan være løsningen, ikke minst i et grønt skifte. Det ser vi det argumenteres tungt med i Oslos høyhusstrategi. I Oslo skal høyhus ved knutepunktene bidra til at annen bebyggelse blir lavere, både lokalt og sett opp mot småhusplanen. I hovedstaden ser vi planer om en rekke høyhus midt i sentrum, i Oslogryta.

Uansett høyhusstrategi: Prosjektene kommer én etter én, og de vil endre byen og byprofilen for all fremtid. Riksantikvaren er ikke en høringspart i strategien, men vi savner likevel bedre drøftinger av behov, kvaliteter og påvirkning på kulturmiljøer. Ikke minst: Vi hadde gjerne sett en samlet oversikt over virkningen av høyhus, dersom potensialet i strategien blir tatt ut – spesielt ved Oslo S.

Men selv ikke denne strategien bruker ordet «signalbygg». For det har skjedd noe med ordet som utbyggere har slått om seg med i mange år. I Aftenposten 7. januar i år kunne vi lese en sak om ny arkitektur i Oslo. MAD arkitekter har endret et signalbyggprosjekt på Torshov fra et bygg på 27 meter til noe som er tilpasset de nyklassisistiske omgivelsene, og i samme skala som nabobyggene.

Singstad i MAD arkitekter sier noe interessant: Han registrerer at ordet «signalbygg» knapt brukes lenger. «Nå er stedsidentitet, bevaring av eksisterende bebyggelse og tilpasning blitt viktig. (…) Det handler om å «hedre» arkitekturen som allerede er der».

Dette er en interessant vending i denne konkrete saken, som antakelig har flere årsaker. Men signalet er tydelig – nå har «signalbygg» fått en annen tapning, og den gjelder det at de får med seg på Lillestrøm, i Brumunddal, på Hvaler og andre steder i landet der man fortsatt tror at høyde på et hus har direkte sammenheng med lokal stolthet.

Byene våre har signalbygg. Tradisjonelt er dette kirketårn eller rådhus, bygninger som har viktige funksjoner og er offentlige. I noen byer har selve skylinen i sentrum vern, som i Stockholm og Amsterdam. Nye og høye signalbygg skal ikke overta for byens viktige felleskapsbygninger. I Oslo kommer vi til å få en ny skyline om noen år.

I Lillestrøm har de mulighet til å foredle og løfte frem Lillestrøms historie – det gamle kvartalet kan vise seg å være signalstedet som gir den nye byen identitet, forankring, økt trivsel og kvaliteter som et lokalmiljø vil sette pris på.